Matutdeling er ikke lenger et krisetiltak – det har blitt et permanent velferdsinnslag for tusenvis. Ny Fafo-rapport viser at 38 prosent har hentet matposer i over to år, og 6 av 10 utdelinger må sende folk hjem uten mat. «Dette er ikke dyrtid. Dette er fattigdom,» konkluderer forskerne.
Drøyt to år etter den forrige landsomfattende kartleggingen av matkøer i Norge, er konklusjonen brutal: Matutdeling har etablert seg som en varig del av det norske velferdssamfunnet. Og behovet har ikke gått ned.
Tvert imot.
I en ny oppfølgingsstudie presentert av Fafo-forskerne Inger Lise Skog Hansen, Tone Fløtten og Gunhild Astrid Frisell, framgår det at antall personer som står i matkø er like høyt som under den verste kriseperioden i 2023. Men sammensetningen har endret seg – på en dyster måte.
Langvarig avhengighet erstatter akutt krise
Der halvparten av matmottakerne i 2023 var helt nye, er det nå kun 32 prosent som henter mat for første gang. Samtidig har andelen som har vært avhengig av matutdeling i over to år skutt i været – fra 22 til 38 prosent.
– For mottakerne som helhet peker dette mot at behovet for mathjelp er vedvarende for mange, skriver forskerne.
Flere henter også mat oftere. Antallet som oppsøker matutdelinger ukentlig har økt. Forskerne tolker dette både som uttrykk for økt økonomisk press og mer etablerte bruksmønstre.
Med andre ord: Folk har vennet seg til å stå i matkø.
Seks av ti sender folk hjem tomhendte
Rapporten avslører at det er akutt knapphet på mat ved utdelingene:
6 av 10 matutdelinger klarer ikke dekke matbehovet til de som kommer. En tredel av disse oppgir at de noen ganger sender folk hjem uten mat.
For å håndtere presset har stadig flere innført strikte kriterier. Andelen utdelinger med krav til hvem som får hente mat har økt betydelig siden 2023. Det vanligste er å definere målgrupper og kreve at mottakeren møter opp selv.
Hvem står i køen?
Kartleggingen av 1906 matmottakere ved 31 utdelingssteder rundt i landet viser en bredt sammensatt gruppe – men med noen klare fellestrekk:
Utenfor arbeidslivet
- Kun 14 prosent er i arbeid – de fleste av disse jobber deltid eller innimellom
- Enda færre har vært i jobb i løpet av de siste fem årene (nedgang fra 2023)
- Matmottakerne står samlet sett lengre fra arbeidsmarkedet enn før
Avhengige av NAV og sosialhjelp
- Flertallet mottar økonomisk sosialhjelp
- Mange mottar også varige ordninger som uføretrygd eller alderspensjon
Enslige og flyktninger
- Det er flere enslige i denne kartleggingen enn i forrige
- Tre av fire er født utenfor Norge
- De nyeste flyktninggruppene er sterkt overrepresentert
Færre barnefamilier – men ikke enslige forsørgere
- Antall barnefamilier har gått ned, men nedgangen gjelder par med barn, ikke enslige forsørgere
- Enslige foreldre fortsetter å være en sårbar gruppe
Rapporten slår fast at matutdeling framstår som institusjonalisert – et etablert og varig innslag i Norge.
Tilbudet finnes over hele landet, fortsatt med flest utdelinger i storbyene, men det er flere tilbud i mindre kommuner enn tidligere. De fleste matutdelingene har eksistert i flere år.
Det er stor bredde i hvem som står bak: Landsdekkende ideelle organisasjoner står for nær halvparten, men lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller også en viktig rolle.
Politiske tiltak har ikke hjulpet
En sentral intensjon med oppfølgingsstudien var å undersøke om den store utbredelsen av matutdelinger var et utslag av en spesiell krisesituasjon – og følgelig ville reduseres i takt med at dyrtiden slapp taket.
Konklusjonen er klar: Det er lite i studien som tyder på at det er tilfelle.
Selv om økonomien er bedret siden 2023, og flere politiske tiltak er rettet mot husholdninger med lave inntekter, har ikke behovet for mathjelp gått ned.
Forskerne peker på at dette reiser alvorlige spørsmål:
«Dette understreker viktigheten av å diskutere om de politiske tiltakene som iverksettes er målrettet nok til å hjelpe de som strever mest økonomisk i Norge, men også om integreringspolitikken er tilstrekkelig, om innsatsen for å hindre at barn vokser opp i fattigdom treffer, og ikke minst frivillighetens rolle og funksjon i velferdssamfunnet.»
Fra velferdstat til veldedighet
At matutdeling har blitt et permanent innslag i norsk hverdag, representerer et grunnleggende skifte i velferdssamfunnet.
Der NAV og offentlige støtteordninger tradisjonelt skulle sikre at ingen sulter, er ansvaret nå i praksis overlatt til frivillige organisasjoner – organisasjoner som ofte ikke har nok mat til alle som kommer.
Rapporten dokumenterer at matutdeling ikke lenger er en midlertidig buffer i en krisetid, men en fast del av hverdagen for tusenvis av mennesker i Norge.
For mange av dem som nå står i matkø, er det ingen vei ut.
Loading ...Om undersøkelsen: Fafo-rapporten «Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet» er en oppfølgingsstudie to år etter den første landsomfattende kartleggingen i 2023. 256 matutdelinger deltok i en digital spørreundersøkelse (svarprosent 49%), og 1906 matmottakere ved 31 utdelingssteder fylte ut kartleggingsskjema på norsk, engelsk, arabisk, ukrainsk eller russisk.
Forskere: Inger Lise Skog Hansen, Tone Fløtten og Gunhild Astrid Frisell, Fafo (2025)