Stortinget skal neste uke stemme over regjeringens nye klimamål for 2035 og en ny klimakvotelov som kan få store konsekvenser for drivstoffprisene. Ifølge beregninger brukt i regjeringens egne dokumenter, kan bensin- og dieselprisene øke med henholdsvis 6,54 og 7,49 kroner per liter.

Det var Nettavisen som først meldt om dette.

Senterpartileder og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum er blant dem som reagerer kraftig:

– Man er fartsblind på hvordan dette rammer folk. Det slår veldig urimelig ut. Jeg er oppriktig bekymret. Det er derfor Senterpartiet er tydelige på at vi burde ha et annet klimamål, sier Vedum til VG.

Dersom klimakvoteloven vedtas, kan bensin og diesel omfattes av en CO₂-avgift gjennom EØS-avtalen. Beregningene er basert på en kvotepris på 200 euro per tonn CO₂, målt i 2020-kurs.

– Når man skriver rett ut at man kan få en prisøkning på 6,54 på bensin og 7,49 på diesel, så er det en voldsom vekst. Det er litt over dobling av det som avgiften på diesel er i dag, sier Vedum.

Regjeringen avviser at det mest dramatiske scenarioet er sannsynlig. De viser til at dette er det høyeste anslaget blant flere mulige utfall.

– De trekker frem det høyeste anslaget fra et analysebyrå som et slags bevis på hvordan konsekvensene kan bli. Det er relativt urealistisk at vi vil lande der, og vi kommer uansett ikke til å godta en så høy økning i bensinprisen – da vil vi innføre tiltak, sier statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet til VG.

I det laveste estimatet anslår regjeringen at bensinprisen kan øke med 1,5 kroner og diesel med 1,7 kroner per liter.