Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

NHO har med sine røtter fra slutten av 1800 tallet representert bedriftene, inititativtakerne for samfunnets verdiskaping. NHO har vært konservative og de har jobbet for å finne de gode løsningene for norsk næringsliv.

Dagens to mest profilerte stemmer i HNO; Øystein Dørum, ansatt som direktør for samfunnsøkonomi siden 2016 og Ole Erik Almlid, ansatt som direktør siden 2018, må vel begge ansees for å representere høyresiden i norsk politikk.

Nå er imidlertid store deler av høyresiden i norsk politikk på enkelte områder dreid både mot, og over, på venstre banehalvdel.

I tillegg til at det er så som så med deres politiske evner, fremstår begge de nevnte personene som lilla. Det både i farge og vesen. For jammen er dette de mest «pudlete» menneskene NHO har hatt i sentrale posisjoner så lenge jeg kan huske.

De fremstår konfliktskye, en variant av Torbjørn Røe Isaksen, dog ikke like kunnskapssvake når det gjelder økonomi. Dørum er en habil makroanalytiker. Men det hjelper så lite med kunnskap når redsel for konflikt fremstår som sterk og evnen til å fronte egne saker nesten ikke er tilstede. Og når de først klinker til er det så søkt at det blir fremmedaktig og flaut. (se punkt 2 i listen nedenfor).

Her er et utvalg av hva NHO presenterer:

· 40% kjønnskvotering i styrer for mellomstore bedrifter.

· Forslag om nye og potensielt massive skatter (på ting du eier fordi du bruker dem) som er umulig for folk å forstå, politisk ugjennomførbart og strategisk idioti i den forstand at forslagene vil kunne bli brukt av andre (LO og venstresiden) for å legitimere andre nye skatter, eller som klistremerke på høyresiden som skattekåte.

· Utydelig i forhold til formuesskatt, eiendomsskatt, utbytteskatt, selskapsskatt og arveskatt.

· Statssubsidiert havvind for titalls milliarder, finansiert av skattebetalerne, med voldsomt forbruk av sjeldne metaller som krever enorme naturinngrep, i form av massiv gruvedrift, gjerne i urørte nasjonalparker.

· Landbasert vind som krever enorme naturinngrep og nesten like mye sjeldne metaller med dertil samme naturraserende gruvedrift.

· Nei, eller i beste fall skeptiske, til stabil, miljøvennlig og evigvarende A-kraft som krever minimalt med naturinngrep.

· Urealistiske mål for kraftproduksjon de neste 5-10 årene.

· Urealistiske satsinger på ny kraftkrevende, og svært risikofylt industri med tvilsomme miljøgevinster, hvor vi har batterifabrikker og oljeproduksjon med landbasert kraft på delt førsteplass og hydrogensatsinger som en god nr 2. Det hele finansiert over skatteseddelen.

· Fullstendig urealistiske, og svært økonomisk skadelige klimamål for norges befolkning som utgjør 0,07% av verdens befolkning, samtidig som vi innrømmer Kina og India, med til sammen 34 % av verdens befolkning, enorme utslipp fra blant annet kullkraft.

· Håpløst urealistiske valutamodeller (som Øystein Dørum selv ikke tror filla på), som predikerer at kronen skal styrke seg voldsomt. Og med det ingen støtte til kritikk av regjeringen for å skape politisk risiko og dermed press på vår valuta.

· Øystein Dørum med kritikk av NB sin dobbeltheving i første setning udner intervju på NRK Dagsrevyen 22. juni. Og forsvar av den samme dobbelthevingen i neste setning. En real helgardering.

Disse punktene kunne like gjerne vært fremsatt av LO, AP, SV, KRF, MDG, R og V. Dessverre er også H inne her. Ettersom sistnevnte parti merkelig nok lefler med sosialistiske ideer er det desto viktigere at NHO spiller på lag med fornuften. Det handler om å ha karakter, stå rakrygget i de voldsomme debattene når skittstormene pågår som verst.

Fornuften for lengst forlatt NHO-kontoret som i stadig økende grad rammes av politisk korrekthet og sirkuslignende ideer.

Gud hjelpe oss (han finnes ikke), kan dette gå bra?