Innvalgt til Parlamentet: – Opprøret mot etablissementet er i gang

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 5. juli 2024 | 05:28

Nigel Farage, en ledende skikkelse bak Storbritannias beslutning om å forlate EU, har blitt innvalgt til Parlamentet for Reform UK.

Ifølge Reuters kunngjorde Farage sitt kandidatur for bare en måned siden, noe som skapte sjokkbølger i et allerede svekket konservativt parti som ligger langt etter det sentrum-venstre Labour.

Lee Anderson, som hoppet av fra de konservative til Reform UK i mars, vant Ashfield i East Midlands med 34% av stemmene, og skjøv de konservative ned til en fjerdeplass med bare 8,2%. I 2019 ble han valgt til samme sete som konservativ med en andel på 39% av stemmene. Tidlige resultater i seter som Labour tidligere hadde vunnet komfortabelt, viste at Reform UK presterte sterkt, og plasserte statsminister Rishi Sunaks konservative på tredjeplass i et betydelig antall tilfeller. Reform UK fikk 29% og 27% av stemmene i de to første opptellingene, noe som fikk Farage til å uttale: «Dette er langt mer enn noen mulig prediksjon eller projeksjon, det er nesten utrolig.»

Reform UK, som ble grunnlagt som Brexit Party i 2018 og omdøpt i 2022, hadde ikke tidligere vunnet noen seter i et valg. Farage stilte i Clacton, en by i Essex som hadde en av de høyeste stemmene for å forlate EU i Brexit-folkeavstemningen i 2016. Partiet hans har som mål å ryste opp britisk politikk på samme måte som Marine Le Pens Nasjonal Samling gjør i Frankrike, ved å ta en hard linje på innvandring og kreve at ulovlige migranter som ankommer i små båter fra Frankrike, sendes tilbake.

Farage la ut en video på X der han sa at «opprøret mot etablissementet er i gang».

Nigel Farages valgseier markerer en betydelig milepæl for Reform UK, og partiets suksess i de siste valgene indikerer en potensielt stor politisk omveltning i Storbritannia. Med sin klare innvandringspolitikk og sterke motstand mot den sittende regjeringen, ser Farage og Reform UK ut til å spille en avgjørende rolle i fremtidens britiske politikk.

mest lest