Iran vil ikke gi opp å hevne drapet på den politiske lederen for den palestinske terrorbevegelsen Hamas, Ismail Haniyeh. Dette viser en uttalelse fra det iranske utenriksdepartementet mandag.

Iran og deres allierte – Hamas, libanesiske Hizbollah, jemenittiske houthier og irakiske militser – vil sannsynligvis samarbeide om å gjengjelde Israel, og syriske baser kan også bli brukt til angrep.

«Iran ønsker å etablere stabilitet i regionen, men dette kan bare skje ved å straffe aggressoren og skape avskrekking mot det sionistiske regimets (Israels) eventyrlyst,» sa Nasser Kanaani, og la til at handling fra Teheran var uunngåelig ifølge reuters.

Det antas å være en variant av det iranske angrepet på Israel i april. Den gang skulle det være en gjengjeldelse for det israelske angrepet på konsulatet i Damaskus, der flere høytstående iranske militære ledere ble drept. Iran sendte den gang over 170 droner, 120 ballistiske missiler og 30 kryssermissiler til Israel.

De aller fleste av dem ble imidlertid ødelagt, fordi Israel fikk hjelp til å ødelegge dem, ikke bare av USA, men også av Jordan. Ikke bare gjør geografien og muligheten for angrep fra flere retninger det vanskeligere for Israel å forsvare seg.

Den tidligere israelske piloten Naftali Hazony har påpekt på X at den jødiske staten ligger lavere enn Jordan og Syria, noe som gjør det enklere å angripe med billige droner som flyr lavt «i samme hastighet som en Honda Civic.»

Angrepet vil bli mer intenst fra flere retninger og muligens rettes mot flere mål

Iran befinner seg i en ekstremt ydmykende situasjon i Midtøsten. I løpet av 24 timer forrige uke ble to kjente støttespillere drept i angrep. Først ble Hizbollahs nestleder, Fuad Shukri, bekreftet drept av Israel, deretter ble Hamas-lederen Ismail Haniyeh drept i Teherans sentrum. Angrepene har ikke blitt kommentert offisielt av Israel.

I følge Instituttet Study of War (ISW) vil det nåværende gjengjeldelsesangrepet bli kraftigere enn det var i april. Instituttet har listet opp fire scenarier som Iran kan bruke for å oppnå større innflytelse.

Teheran kan komme til å avfyre flere raketter og droner, og denne gangen vil de bli sendt både fra Iran og landets allierte, inkludert Libanon, områder kontrollert av Hizbollah, og det sørvestlige Syria der president Bashar al-Assads regjering har makten. Det kan også komme fra Irak og områder i Jemen hvor houthi-muslimene er i kontroll.

Et angrep som kommer fra flere retninger, ikke bare fra nordøst via Irak, Syria eller Jordan, men også fra nord og sørøst, vil sette Israels luftforsvar under større press. Det blir nødvendig å reagere på flere missiler som kommer fra ulike retninger. I tillegg reduseres reaksjonstiden når raketter og droner fra Libanon og Syria retter seg mot Israel i kortere tidsrom.

Iran kan også endre målene i Israel og øke antallet. De var først og fremst fokusert på to utkantsbaser i april, men nå kan det bli flere, og de kan bli angrepet fra ulike kilder. ISW sier at Iran kan angripe amerikanske styrker samtidig fra irakiske sjiamilitser, særlig i Syria og Irak. Det er mulig at amerikanerne vil prioritere å beskytte sine egne baser i stedet for å ødelegge raketter som blir avfyrt mot Israel som følge av dette.

Det siste alternativet, som er svært risikabelt, er muligheten for at gjengjeldelsesangrepene kan foregå over flere dager i stedet for å skje på én gang. Dette vil ikke bare øke presset på Israel, men det kan også svekke de alliertes innsats for å støtte angrepene, ettersom det ikke vil være klart hvilket angrep som er mest prioritert.

Dette gir angriperen fleksibiliteten til å endre sted for påfølgende angrep basert på suksessen til det forrige. Likevel ser det ut til at Iran ikke ønsker at gjentatte angrep skal føre til krig.

Farene ved langsomme droner

Den israelske spesialstyrkepiloten Naftali Hazony advarte om at sakteflygende droner utgjør en trussel på grunn av Israels beliggenhet. Som et resultat angrep Israel lørdag Syrias Al-Dabaa-flyplass, som ligger nær Al-Qusayr, og klarte å drepe en Hizbollah kommandør som var involvert i Irans droneutviklingsprogram. Målet kan ha vært å forhindre et mulig angrep på Israel.

Hazony fremhever at Israels rakettforsvarssystem er svært effektivt mot ulike typer våpen som kommer fra forskjellige retninger. Arrow- og David’s Sling-systemene er ikke like effektive mot ballistiske missiler som beveger seg nesten 7000 km/t, men de kan ødelegge droner som beveger seg i samme hastighet som en personbil. Geografiske forhold spiller en rolle.

Nabolandene har en fordel ved angrep fordi de ligger høyere. Siden droner ikke flyr i en høy ballistisk kurve – det vil si at missilet må avfyres i en 45-graders vinkel – og flyr nær bakken på den libanesiske eller syriske siden av grensen, blir det vanskeligere for israelsk radar å oppdage dem.

I motsetning til droner fra Gazastripen kan droner fra Syria og Libanon fly i skyggen av fjellene og er derfor bare synlige i siste øyeblikk.

«Israel kan kontrollere himmelen med Arrow-missiler, men de kan ikke kontrollere fjellene. Rimelige droner kan gjøre livet ved grensen til et helvete», sier Hazony.

Det er mulig å bruke kortdistansemissiler av typen SHORAD mot dem, men Israel fokuserer for tiden på Arrow-missilsystemer. Iron Dome, med sine rimeligere missiler, fungerer bedre i åpne og flate områder. Selv jagerfly har problemer med droner som flyr i 185 km/t. De flyr for lavt og beveger seg for sakte. Det er utfordrende for flyradarer å oppdage dem når de flyr lavt i fjellområder.

Selv om dette ikke betyr at disse dronene er umulige å ødelegge, utfordrer de Israels luftforsvar. Derfor finnes det ingen systemer som kan nøytralisere alle raketter og missiler som kommer inn.