Datatilsynet mente lovgrunnlaget var for svakt og ba regjeringen utrede personvernkonsekvensene på nytt. Digitaliseringsdepartementet avviste rådet og vedtok forskriften uten de foreslåtte endringene.

Det skriver Subjekt, som først omtalte saken.

Ba om ny høringsrunde

Norge har gjennom EØS vedtatt den omstridte EU-forordningen som gjerne omtales som «chat control 1.0». Regelverket åpner for at teknologiselskaper frivillig kan skanne private meldinger, bilder og videoer for å avdekke overgrepsmateriale.

Nå viser en gjennomgang fra Subjekt at forskriften ble vedtatt til tross for kraftige innvendinger fra Datatilsynet.

Tilsynet mente at skanningen innebærer behandling av opplysninger om mulige lovbrudd – en spesielt beskyttet type personopplysninger etter GDPR.

– I høringssvaret vårt pekte vi på at chat control 1.0 innebærer at man behandler opplysninger om at noen har begått lovbrudd. Vi mener dette krever en særskilt hjemmel som setter tydelige rammer for hvordan slike opplysninger kan behandles, siden denne typen personopplysninger er ekstra sensitive, sier Datatilsynets internasjonale fagsjef Tobias Judin til Subjekt.

Datatilsynet viste til artikkel 10 i personvernforordningen, som stiller særlige krav til behandling av opplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Tilsynet mente den foreslåtte forskriftshjemmelen ikke ga tilstrekkelige garantier for borgernes rettigheter. Før regelverket ble vedtatt, ba det derfor om en egen vurdering av personvernkonsekvensene og en ny høringsrunde med demokratisk behandling.

Regjeringen gikk likevel videre uten å følge anbefalingen.

– Forskriftsforslaget ble vedtatt uten endringene vi foreslo. Vi forstår det slik at departementet ikke var enig i vår vurdering, sier Judin til Subjekt.

Den aktuelle bestemmelsen er tatt inn som paragraf 3-7 i den nye ekomforskriften. Den gjør unntak fra taushets- og sletteplikten, slik at meldingstjenester kan behandle kommunikasjon for å lete etter seksuelt overgrepsmateriale mot barn.

Les også: Ny digital lovbombe fra EU

Departementet forsvarer prosessen

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avviser overfor Subjekt at det var nødvendig med en ny konsekvensanalyse og høringsrunde.

– Det har vært ordinær hørings- og regelverksprosess der innspillene fra høringsinstansene ble vurdert. Departementet vurderte at det ikke var behov for en ny høringsrunde, da de foreslåtte hjemlene var tilstrekkelig utredet gjennom den ordinære lov- og høringsprosessen, skriver departementet til nettavisen.

Departementet viser til at forskriften er vedtatt med hjemmel i ekomloven.

Bestemmelsen har imidlertid ennå ikke trådt i kraft. Mens resten av ekomforskriften i hovedsak begynte å gjelde 1. januar 2025, skal paragraf 3-7 først tre i kraft når departementet bestemmer det.

Les også: EU vil snoke i alle meldinger og bilder (+)

Frykter langt mer omfattende overvåking

«Chat control 1.0» er en midlertidig og frivillig ordning. Den gir selskaper som Meta, Google og Microsoft adgang til å skanne kommunikasjon, men pålegger dem ikke å gjøre det.

Regelverket ble opprinnelig vedtatt for at selskaper skulle kunne videreføre eksisterende tiltak mot overgrepsmateriale uten å bryte EUs regler om kommunikasjonsvern.

Den foreslåtte oppfølgeren, «chat control 2.0», går betydelig lenger. Der har EU-kommisjonen foreslått et permanent regelverk med plikter til å avdekke og rapportere overgrepsmateriale.

Datatilsynet frykter ifølge Subjekt at også denne forordningen kan bli gjort gjeldende i Norge gjennom EØS. Tilsynet mener derfor norske myndigheter må forsøke å påvirke prosessen før regelverket eventuelt vedtas i EU.