Nordmenn uttrykker økende bekymring for kriminalitet, noe som bekrefter frykten for at utviklingen i Sverige, med gjengkriminalitet, æreskultur, voldtekter og voldshendelser, kan smitte over til Norge.

En fersk undersøkelse fra Ipsos bekrefter trenden flere lenge har advart mot, med en samfunnsendring der en betydelig andel av den norske befolkningen føler at kriminaliteten har økt den siste tiden.

Opplever vi «Svenske tilstander» i Norge, har analyseselskapet Ipsos forsket på, i det som er del av en undersøkelsen som inngår i en global studie.

Funnene er tydelige.

En tredjedel av de spurte nordmennene mener kriminaliteten har økt de siste 12 månedene, men det er spesielt gjengkriminalitet som er merkbar, især på Østlandet.

Mer kriminalitet rundt hovedstaden

Den økte kriminaliteten bekymrer særlig innbyggerne i Oslo og Østlandsområdet, hvor henholdsvis 44 prosent og 38 prosent mener at kriminaliteten har økt.

Ikke bare merker Østlandet og Oslo at kriminalitet generelt har økt, men videre skiller gjengkriminalitet seg ut også her.

Så mye som halvparten av Oslos befolkning rapporterer at de har vært vitne til gjengkriminalitet, sammenlignet med 29 prosent på landsbasis.

I undersøkelsen fremkommer det videre at de vanligste kriminalitetstypene nordmenn har observert, er ulovlig rusbruk (54 prosent), hærverk (52 prosent) og innbrudd (41 prosent).

Les også: Vil bruke milliarder på å styrke kampen mot kriminalitet

SSB bekrefter nordmenns bekymringer

SSB-statistikken støtter befolkningens selvrapporterte syn på kriminalitetsbildet.

Utsatthet for vold og trusler om vold har økt stabilt siden 2015.

Vold lå på et bunnivå i 2015, med 1,9 prosent. Nå er det opp til 3,1 prosent i 2023.

Også tyveri har sett en økning de siste årene. Tallene viser en stødig oppgang i tyveri fra 2021 til 2023.

I 2021 var det 14,7 anmeldte tilfeller per 1000 innbygger, som økte til 18,4 i 2022 og deretter opp til hele 20,3 i fjor. Dette er imidlertid betydelig lavere enn på toppnivået siste 15 årene, som var på 33,5 tilfeller per 1000 innbygger, tilbake i 2009.

Likevel er det verdt å merke seg at den nedadgående kurven fra 2009 endret retning i 2021.

Tyveri utgjør 34 prosent av all anmeldt kriminalitet.

I 2023 var hele 10,2 % av befolkningen utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold i løpet av et år.

Dette er en økning på 1,2 prosentpoeng fra 2018, viser levekårsundersøkelsen Utsatthet og uro for lovbrudd.

Lav tillit til politiets evne til å bekjempe kriminalitet

Selv om over halvparten av de spurte har tillit til at politiet kan forhindre voldelige forbrytelser (54 prosent), viser Ipsos-undersøkelsen at tilliten til politiets evne til å håndtere ikke-voldelige forbrytelser, som innbrudd og tyveri, er lavere. Kun 44 prosent tror at politiet kan stoppe slike forbrytelser.

Nordmenn viser dessuten generelt lavere tillit til politiets evne til å finne og arrestere kriminelle sammenlignet med andre land (48 prosent).

Til tross de dystre tallene, er likevel mer enn halvparten (53 prosent) fortsatt fornøyde med situasjonen når det gjelder vold og kriminalitet i landet, ifølge 2023-data fra Ipsos-undersøkelsen Norsk Monitor, som er Norges mest omfattende samfunnsundersøkelse.

Dette er imidlertid en nedgang fra 2021-tallene til den samme undersøkelsen, der tallet var på 58 prosent.

Samtidig har andelen som er misfornøyde med kriminalitetsbildet økt fra 15 til 21 prosent.

– Disse tallene tyder på at kriminalitetsbekjempelse forblir et viktig tema for den norske befolkningen, noe som også gjenspeiles i at 54 prosent mener at dette er en samfunnspolitisk sak som er spesielt viktig å løse i Norge, skriver Research Executive ved Ipsos, Nicolas Schwarz, i rapporten.

Høyeste antall henleggelser på ti år

Deler av grunnen til den økte misnøyen til politiet og manglende tilliten til at de får fanget de kriminelle, kan spekulativt komme parallelt med det stigende antallet henleggelser.

I juli i år meldte SSB at politiet nå ser høyeste antall henleggelser på ti år. Videre er den samlede oppklaringsprosenten på det laveste siden slutten av 1990-tallet.

– Det er 1 prosent færre oppklarte lovbrudd og 12,3 prosent flere uoppklarte lovbrudd. I en lengre periode, og av flere grunner, har omfanget av henleggelser økt – og antallet siktede gjerningspersoner blitt færre, skriver SSB.

Flere saker henlegges dessuten uten etterforskning. Årsaken til dette begrunnes med manglende saksbehandlingskapasitet.

Økonomiske bekymringer trumfer kriminalitet

Til tross for økende bekymring for kriminalitet, viser undersøkelsen at de fleste nordmenn ikke prioriterer kriminalitetsbekjempelse høyest på den politiske agendaen.

Kun 17 prosent mener at dette burde være regjeringens hovedprioritet, mens over halvparten (51 prosent) mener at styrking av økonomien og å skape flere arbeidsplasser bør prioriteres.

– Vi ser også et tydelig regionalt skille i Norge mellom Oslo og resten av landet. I Oslo ønsker 35 prosent at regjeringen skal prioritere å stoppe eller redusere kriminalitet, mens andelene i resten av landet er betydelig lavere, skriver Ipsos videre.

Ikke overraskende tyder funnene at det kan være en sammenheng mellom hvor i landet folk rapporterer økning i kriminalitet og ønske om prioritering av kriminalitetsbekjempelse som politisk sak.

Les også: Skyting, eksplosjon og biljakt i Stockholm – flere arrestert

Sverige begynner å innse alvoret

Sammenlignet med Sverige er forskjellen i synet på kriminalitet stor. I nabolandet mener hele 41 prosent at regjeringen bør prioritere å bekjempe kriminalitet, betydelig mer enn Norges labre 17 prosent.

Sverige måles dermed til det høyeste i Europa, noe som følgelig reflekterer den alvorlige situasjonen i landet. Vårt naboland er dessuten landet av samtlige målte hvor størst andel innbyggere rapporterer at de har sett gjengkriminalitet, med hele 38 prosent av befolkningen.

At Sverige i høyere grad ønsker at regjeringen skal prioritere bekjempelse av kriminalitet, kommer til tross for at det er tilsvarende andel av befolkningen i Sverige som i Norge som mener at kriminaliteten har økt de siste året, med henholdsvis 33 prosent mot 32 prosent.

– Det er en overraskende liten forskjell mellom landene med tanke på den omfattende mediedekningen rundt gjengkriminalitet i Sverige.

Dette kan imidlertid trolig forklares med at økningen kriminalitet i Norge er oppleves nyere enn hva den gjør i Sverige.

Spørsmålet man nå sitter igjen med, er hvor stor økningen i kriminalitet må Norge oppleve før hele landet vil stille seg bak et prioritert ønske om politisk kursendring. Skal resten av landet i tillegg til Oslo nærme seg svenske tilstander før folk får øynene opp for utfordringene vi står overfor?

Artikkelforfatter er ansatt i Ipsos.