Hatkriminalitet rettet mot både muslimer og jøder har økt dramatisk i Storbritannia, ifølge nye rapporter fra flere overvåkningsorganisasjoner.

Islamofobi har nådd sitt høyeste nivå på over ti år, mens antisemittiske hendelser også er på et historisk høyt nivå.

Det var NTB som først skrev om saken.

Den ideelle organisasjonen Tell Mama, som overvåker hatkriminalitet mot muslimer, melder om 4971 tilfeller av antimuslimsk hat og diskriminering siden Hamas-angrepene på Israel 7. oktober i fjor. Flertallet av disse hendelsene involverer krenkende oppførsel (63 prosent) og truende oppførsel (27 prosent), ifølge organisasjonen.

Parallelt med dette har den jødiske organisasjonen Community Security Trust (CST) rapportert over 5500 antisemittiske hendelser siden samme dato. Dette er det høyeste antallet registrert i løpet av en 12-månedersperiode i Storbritannias historie.

Lik trend i Norge

I Norge har Amnesty International nylig publisert en undersøkelse som viser en liknende situasjon.

Rapporten, laget i samarbeid med analysebyrået Analyse & Tall, har gjennomgått over 300 000 kommentarer på sosiale medier som TikTok og Facebook, spesielt i forbindelse med debatter om Israel og Palestina.

Amnestys generalsekretær, John Peder Egenæs, sier at språklige angrep mot både muslimer og jøder har økt betraktelig siden 7. oktober 2023, med skarpere og mer polariserte diskusjoner, spesielt på plattformer som TikTok.

Han uttrykker bekymring for at dette kan føre til at unge jøder og muslimer føler seg tvunget til å trekke seg fra den offentlige debatten.

– Dette kan bidra til at spesielt unge jøder og muslimer føler seg utsatt og trekker seg fra samfunnsdebatten, sier han.

– Rapporten viser også kraftig økning i engasjementet i Midtøsten-debatten. Dette er ikke overraskende, og kunne vært positivt. Dessverre ser vi at debatten som oppstår er svært polarisert, uttaler Egenæs videre.

Les også: Palestinakomiteen ignorerer terrorangrepet i markering

Tar til orde for forhåndsmoderering

Egenæs påpeker at myndighetene må sikre lavterskeltilbud for dem som opplever hets, og at politiet trenger flere ressurser for å håndtere ulovlige ytringer. Han oppfordrer også til å skape flere arenaer for saklig meningsutveksling, noe som i dag er mangelvare på sosiale medier.

– At folk med ulike meninger diskuterer åpent, er en sentral del av ytringsfriheten og demokratiet. Men når uenighet i så stor grad går over i fiendtlighet, blir det en skyttergravsdynamikk som i liten grad åpner for økt forståelse og justering av egne meninger, sier Egenæs.

«Plattformene må slutte å løfte de mest ekstreme ytringene, som fører til økt polarisering», heter det i Amnesty International Norge sin pressemelding.

Amnesty mener at medieplattformer som åpner for diskusjon må gjøre mer aktiv handling for å tilrettelegge for god diskusjon som begrenser hets. Egenæs mener det må sensureres mer i debatten.

– Det er ikke nok å moderere i ettertid. I tillegg må myndighetene sørge for at folk som utsettes for hets og hat har et sted å gå til, sier han.