Forfatter og samfunnsdebattant Lily Bandehy mener norske myndigheter har mistet kontrollen over moskeene og den offentlige støtten til muslimske trossamfunn. Hun tar til orde for å stenge alle moskeer midlertidig, gjennomgå medlemsregistrene og undersøke forbindelser til utenlandske regimer og islamistiske organisasjoner. Deretter kan moskeer som oppfyller strengere krav, få åpne igjen.

– Hvis Norge hadde politikere som var patrioter, som bryr seg om Norge, ville det første de gjorde være å stenge alle moskeer totalt, sier Lily Bandehy (77) i en podkastsamtale med iNyheters Shurika Hansen.

Den norsk-iranske forfatteren og samfunnsdebattanten retter kraftig kritikk mot det hun mener er norske myndigheters manglende kontroll med religiøse organisasjoner og deres økonomi.

Hun hevder at enkelte moskeer fungerer som redskaper for utenlandske regimer og islamistiske bevegelser, og at norske skattebetalere bidrar til å finansiere virksomhet som motarbeider grunnleggende norske verdier.

– Når et religiøst samfunn motarbeider norske lover, demokratiet og menneskerettighetene, må det stoppes, sier hun.

Vil stenge moskeene og begynne på nytt

Bandehy mener myndighetene bør gjennomføre en fullstendig gjennomgang av moskeene i Norge.

Hun foreslår at moskeene først stenges midlertidig, før de eventuelt får åpne igjen etter at myndighetene har undersøkt medlemstall, økonomi, religiøs ledelse og forbindelser til utenlandske organisasjoner.

Hun mener muslimene kan praktisere religionen privat mens gjennomgangen pågår.

– Folk kan be hjemme. Etterpå kan man åpne moskeer med reelle medlemstall, sier hun.

Ifølge Bandehy er det særlig viktig å avklare om medlemsregistrene stemmer med virkeligheten. Hun mener myndighetene bør kontakte registrerte medlemmer direkte for å kontrollere om de faktisk ønsker å tilhøre trossamfunnet.

Hun ønsker også strengere krav til imamene.

– En imam skal være norsk og snakke norsk. Fredagsbønnen skal være på norsk, sier hun.

I tillegg vil hun at myndighetene undersøker hvor imamene kommer fra, hvilken religiøs og politisk bakgrunn de har, og hvilke forbindelser moskeene har til land som Iran, Tyrkia og Afghanistan.

Retter søkelyset mot Islam Net og utenlandske forbindelser

Bandehy trekker frem flere muslimske organisasjoner som hun mener bør granskes nærmere.

Blant dem er Islam Net, Imam Ali-moskeen og Rabita-miljøet, som hun knytter til henholdsvis konservativ islam, det iranske regimet og Det muslimske brorskap.

Hun stiller særlig spørsmål ved finansieringen av Islam Nets omfattende byggeprosjekter.

– Hvor kommer pengene fra? spør Bandehy.

Hun nevner mulige forbindelser til Qatar, Saudi-Arabia og Tyrkia, og mener norske myndigheter må undersøke finansieringen grundigere.

– De moskeene som driver propaganda for det iranske regimet, eller som har forbindelser til Det muslimske brorskap, må stenges, sier hun.

Shurika forteller om mulig misbruk av statsstøtte

Også programleder Shurika Hansen uttrykker bekymring for hvordan offentlige tilskudd til moskeer blir brukt.

Hun forteller om en samtale med en mann som ifølge henne har lang erfaring fra et muslimsk organisasjonsmiljø i Norge.

Mannen skal ha hevdet at det foregår omfattende misbruk av offentlige tilskudd, blant annet gjennom uriktige medlemsregistreringer og bruk av organisasjonenes penger til private formål.

Hansen gjengir hans beskrivelse av et miljø der religiøse ledere disponerer dyre biler og andre goder, samtidig som organisasjonene mottar offentlig støtte.

Hun trekker også frem egne erfaringer fra oppveksten.

– Jeg husker at koranskolen min begynte å lekke fra taket. Vi måtte stenge koranskolen en periode. Så kommer han i en helt ny bil, forteller hun om en religiøs leder.

Hansen mener historien illustrerer hvorfor det er nødvendig med bedre kontroll med pengebruken.

– Men vi har religionsfrihet i Norge

Hansen utfordrer samtidig Bandehys forslag om å stenge moskeene.

Hun viser til at religionsfriheten er en grunnleggende rettighet i Norge, og at også muslimer har rett til å organisere seg og praktisere religionen sin.

– Jeg tror det hadde vært ekstremt vanskelig å gjøre det, fordi vi har religionsfrihet i Norge. Alle har rett til å tilbe det de vil og praktisere sin religion, sier Hansen.

Hun påpeker at dersom myndighetene vil avvikle offentlig finansiering av religiøse organisasjoner, må reglene i utgangspunktet gjelde alle trossamfunn.

– Da måtte man hatt en generell regel om at ingen tro skal finansieres av skattebetalerne. Da blir det ikke diskriminering, sier hun.

Bandehy fastholder at det må være mulig å stille krav til religiøse organisasjoner som mottar offentlig støtte.

Hun trekker frem Den norske kirke som eksempel på et trossamfunn der kvinner kan være prester og biskoper, og hvor homofile har rettigheter som hun mener mange moskeer ikke anerkjenner.

Bandehy mener trossamfunn som fremmer barneekteskap, flerkoneri, tvang eller diskriminering, ikke skal kunne motta støtte fra norske myndigheter.

Hun skiller dermed mellom retten til å ha en personlig religiøs tro og retten til å organisere religiøs virksomhet som hun mener er i konflikt med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter.

– Pengene kan brukes på eldreomsorg

Bandehy stiller også spørsmål ved hvorfor moskeer og andre religiøse organisasjoner skal motta offentlig støtte dersom medlemmene selv har ressurser til å finansiere virksomheten.

Hun mener pengene kunne gjort større nytte andre steder.

– De pengene har bedre veier å gå. De kan brukes på eldreomsorg og barns rettigheter, sier hun.

Et gjennomgående poeng i samtalen er hennes frykt for at religiøse organisasjoner får politisk innflytelse gjennom økonomisk støtte og kontakt med norske myndigheter.

Bandehy mener erfaringene fra Iran viser hvor farlig det kan være når religiøse bevegelser får stadig større politisk makt.

Hun understreker at hennes egen far var en dypt religiøs muslim som likevel respekterte datterens personlige frihet.

For henne er det avgjørende skillet derfor ikke nødvendigvis om mennesker tror på Gud, men hvilken makt religiøse ledere og institusjoner får over andre menneskers liv.

– Hvis de praktiserer norske lover, er de velkomne. Men hvis de praktiserer lover som kommer i strid med menneskerettigheter, likestilling og norske lover, må det stoppes, sier Bandehy.