Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefaler å stanse videre satsing på havvind i Norge ettersom det er et ulønnsomt og ineffektivt klimatiltak.

Det var Aftenposten som først skrev om saken.

I årets rapport fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, som er oppnevnt av Finansdepartementet med hensikt å gi faglige råd rundt norsk økonomi og langsiktige utfordringer i statsbudsjettet, konkluderes det med at utbyggingen av havvind bør settes på pause.

Rapporten, som ble overlevert til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) torsdag, slår fast at flytende havvind er spesielt ulønnsomt og at satsingen bør stanses.

Det er «en del punkter som er mer kritiske til det regjeringen gjør», sier den ferske ministeren til Aftenposten, og trekker spesielt frem omfanget av skattesubsidier.

Leder for utvalget, økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU, peker på at havvind verken er en effektiv klimaløsning eller økonomisk bærekraftig for samfunnet. Han mener regjeringen bør revurdere satsingen.

Store statlige subsidier

Utvalget peker på at kostnadene ved havvind i Norge er langt høyere enn i nabolandene. To pågående prosjekter illustrerer de enorme kostnadene:

• Sørlige Nordsjø II, med bunnfaste turbiner, har fått 23 milliarder kroner i statsstøtte og vil produsere 7 terawattimer (TWh) årlig.
• Utsira Nord, med flytende turbiner, har en statlig støttefullmakt på 35 milliarder kroner. Støttekostnaden per TWh er anslått til 17–18 milliarder kroner.

58 milliarder i skattepengebruk utgjør omtrent 20 000 kroner i kostnad for samtlige sysselsatte nordmenn, og kan sammenlignes med de 61,8 milliardene Norge bruker for all Høyere utdanning, forskning og fagskoler i statsbudsjettet for 2025.

Torvik understreker at regjeringen har planer om omfattende utbygginger av havvind, noe som kan føre til betydelige statlige utgifter selv om kostnadene skulle reduseres over tid.

Regjeringen peiser på

Mens et regjeringsoppnevnt utvalg advarer mot havvind som ulønnsomt, ble det i forrige uke meldt at myndighetene fortsetter å satse på ny teknologi med skattebetalernes penger.

Offentlige Enova har nemlig nylig tildelt 1,2 milliarder kroner til Wind Catching Systems for å bygge verdens første flytende «multirotorvegg» utenfor Øygarden i Vestland. Prosjektet, som skal stå ferdig i 2029, består av en gigantisk stålstruktur med 40 små turbiner på én megawatt hver.

Regjeringen mener dette kan redusere vedlikeholdskostnader og gi mer effektiv arealbruk, samtidig som det skaper arbeidsplasser og kutter utslipp.

Les også: Gir 1,2 milliarder til verdens første «rotorvegg»

Samtidig som regjeringen fortsetter å støtte havvindprosjekter med milliardbeløp, peker imidlertid analyser fra NVE på at lave strømpriser og høye teknologikostnader kan gjøre ny utbygging ulønnsom etter 2040.

Energiminister Terje Aasland (Ap) ser imidlertid lyst på utsiktene, og mener lave strømpriser vil være en stor fordel for Norge. Han forklarte i slutten av oktober at et kraftoverskudd og strømpriser ned mot 50 øre vil være positivt for både industri og forbrukere.

NVE-direktør Kjetil Lund advarte derimot om at konkurransen fra andre land vil gjøre det vanskelig for norsk havvind å hevde seg i markedet uten statlig støtte.

Aasland mener norsk industri kan bidra til å redusere kostnadene for havvind, men erkjenner imidlertid at det fortsatt er usikkert om teknologien vil bli lønnsom uten støtteordninger. Likevel planlegger Regjeringen for økt energibehov og industriutvikling, og vil «følge nøye med» på om NVEs prognoser slår til.

Les også: Havvind kan bli ulønnsomt: – Halleluja, om det stemmer, sier Aasland

Skeptisk til offentlig innblanding i næringslivet

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser mener at norske produksjonskostnader for havvind vil forbli høyere enn i andre land. De peker på at vinden i Nordsjøen blåser likt i hele området, noe som fører til synkroniserte prisfall når det er mye vindkraftproduksjon. Dette vil svekke økonomien i norsk havvind ytterligere.

– Det bør ikke være et selvstendig mål at kraftutbygging skal skape grunnlag for vekst i utvalgte industrinæringer. Staten har dårlige forutsetninger for å plukke vinnere, sier Torvik til Aftenposten.

Ifølge utvalget vil det heller være mer fornuftig å importere billig kraft fra utlandet i stedet for å subsidiere kostbar innenlands produksjon.

Les også: Sier nei til havvind: Ville svekket Sveriges militære kapasitet

Regjeringen har argumentert for at havvind skal legge til rette for nye industrier som batteriproduksjon og hydrogen. Utvalget er kritisk til denne strategien. De frykter at havner i en situasjon med ineffektiv bruk av skattebetalernes midler.

– Økningen i disse næringenes kraftforbruk vil trolig ikke komme uten statlig næringsstøtte. Vi kan derfor ende opp med å subsidiere både kraftutbygging og økt kraftforbruk. Dette er definitivt dårlig bruk av ressurser og penger, forklarer Torvik videre.

Samlet sett gir rapporten en skarp kritikk av statlig finansiert havvind og peker på behovet for en mer realistisk og markedsbasert tilnærming til kraftutbygging i Norge.