I 2024 har Nav brukt 315 millioner kroner mer enn planlagt på arbeidsmarkedstiltak, ifølge en gjennomgang av statsregnskapet. Beløpet utgjør hele 3 prosent av de bevilgede 8 milliardene til tiltak som skal støtte arbeidssøkere, ifølge Nav selv.
Arbeidsmarkedstiltak er offentlige ordninger som skal hjelpe folk med å få eller beholde jobb, med mål om høy sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv.
I en pressemelding forklarer arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte at årsaken til det betydelige merforbruket er en kraftig økning i antallet personer som har behov for hjelp til å komme i jobb. Dette har ført til et høyere aktivitetsnivå enn planlagt, spesielt i siste halvdel av 2023.
Holte peker på at Nav ikke har hatt tilstrekkelig kontroll over utviklingen og ikke har hatt effektive mekanismer for å justere aktivitetsnivået underveis i høstsesongen. Dette har ført til at merforbruket ikke ble fanget opp tidligere.
For å unngå at en slik situasjon oppstår igjen, har Nav nå iverksatt flere strakstiltak.
Blant annet vil de justere styringssignalene som gis til fylkene gjennom året, og forbedre metodene for å beregne fremtidige behov og prognoser. Holte understreker også at Nav vil få en ekstern gjennomgang av tiltakene for å få en bekreftelse på at de er tilstrekkelige, samt eventuelle anbefalinger for forbedringer.
Les også: Økende antall uføretrygdede i Norge
Det er rundt 22 000 ansatte i NAV, og de står i dag for så mye som rundt én tredjedel av hele statsbudsjettet, med 701,9 milliarder kroner satt av i utgifter til folketrygdens programområder for 2025. Dette er en økning på 50,2 milliarder kroner sammenlignet med det justerte budsjettet for 2024.
Summen utgjør i snitt hele 241 237 skattekroner per sysselsatte nordmann.
Merforbruket til NAV kommer på et tidspunkt hvor flere har vært avhengige av Navs støtteordninger, og det er ventet at disse tiltakene vil bli grundig vurdert i de kommende månedene for å sikre mer presis økonomistyring fremover.