Tyskland planlegger å innføre et digitalt betalingskort for asylsøkere for å unngå at offentlige støttemidler sendes ut av landet. Men hva innebærer dette, og er det sannsynlig at tiltaket vil være vellykket?

Den føderale regjeringen har tenkt å endre lovene om støtte til asylsøkere slik at lokale myndigheter kan utdele statlig hjelp gjennom betalingskort i stedet for kontanter eller verdikuponger melder DW.

For at denne nye loven skal bli gjeldende, må den godkjennes av Forbundsdagen. 

Lovutkastet sier: «Om det ikke er praktisk mulig å levere naturalytelser for grunnleggende personlige behov med et rimelig nivå av byråkrati, kan støtten gis i form av betalingskort, verdikuponger, andre lignende naturalytelser eller som kontanter.»

Målet er å gi asylsøkere et betalingskort der de fleste, men ikke alle, offentlige stønader overføres hver måned.

Fordi asylsøkere ennå ikke har fått oppholdstillatelse i Tyskland, kan de ikke ha en personlig bankkonto og har heller ikke lov til å arbeide før de har bodd i landet i over tre måneder.

Asylsøkere vil kunne bruke bankkortet i butikker som godtar vanlige kredittkort, selv om dette ikke alltid omfatter enkelte småbutikker i Tyskland. Bruken av kortet kan imidlertid være begrenset til visse områder av lokale myndigheters regelverk, og nettshopping er ikke tillatt.

De seksten tyske delstatene har blitt enige om å implementere et betalingskortsystem. 

Det er likevel åpent for at de kan sette egne begrensninger på hvordan systemet brukes. For eksempel har Bayerns regjering sagt at de vil forby bruk av kortet i «visse typer butikker,» selv om det ikke er spesifisert hvilke. Dette kan potensielt omfatte sektorer som spill.

Hamburgs «SocialCard» er modellen med færrest begrensninger, hvor asylsøkere kan bruke kortet overalt og til og med ta ut en liten sum penger fra minibanker. Alle voksne mottar hver måned et kredittbeløp på 185 euro (tilsvarer 199 dollar) på sitt kort, som de har muligheten til å benytte for kjøp og betaling av dagligvarer. Barnas fordeler vil i tillegg bli overført til kortene til deres foresatte.

De ulike statene ønsket standardiserte regler for å unngå en oppdelt tilnærming på tvers av landet. En konkurranse vil bli holdt for å velge en leverandør som skal utvikle det tekniske systemet for disse kortene over hele Tyskland.

Hvorfor introduseres kortet i Tyskland?

I november bestemte tyske delstatsministre seg for å starte med betalingskort for asylsøkere.

I slutten av januar ble 14 av de 16 tyske delstatene, inkludert Hamburg, enige om en felles tilnærming til implementeringen av dette kortet. De to siste statene, Bayern og Mecklenburg-Vorpommern, planlegger også å innføre et lignende kort for innvandrere med sine egne regler.

Endringen sikter også til å forhindre at migranter sender velferdspenger til familie eller venner i hjemlandene sine, noe som har vært et omdiskutert tema blant noen politikere i Tyskland.

Det sikter også mot å gjøre utdelingen av støtte mer effektiv og redusere byråkratiet.

De liberale var positive til enigheten om betalingskortet. 

«FDP har aktivt arbeidet for å erstatte kontanter med et betalingskort for asylsøkere,» uttalte FDPs gruppeleder Christian Dürr til Rheinische Post.

Han påpekte at fjerning av pull-faktorer slik som kontanter er essensielt for å minske tiltrekningskraften for ulovlig innreise til Tyskland, og at det var et «godt signal til kommunene» at forbunds- og delstatsregjeringen nå har blitt enige om å innføre betalingskortet. «Vi vil bringe mer orden i den tyske migrasjonspolitikken», lover FDP-politikeren.

Hvilken kritikk møter betalingskortet?

Kritikere hevder at kortet er for begrensende og diskriminerende, og at det vil føre til større splittelse i samfunnet. 

De Grønne uttrykker sin utilfredshet med regjeringens kompromiss vedrørende betalingskortet, som nå vil tillate at et økt antall asylsøkere får utbetalt en vesentlig del av sine sosiale stønader gjennom kreditt fremfor kontanter. 

 «Det planlagte betalingskortet hindrer integrering» uttaler Karoline Otte, en representant for De Grønne i Forbundsdagen med spesialisering innen lokalt styre, til t-online. 

«Det skader oss alle, spesielt byene og kommunene. Betalingskortet spiller i hendene på høyreekstremister.»

Otte uttalte: «Dette er den største bjørnetjeneste som kan gjøres landet vårt og spesielt byene og kommunene.»  Videre er det uttrykt at det ikke er nødvendig med en juridisk avklaring for at statene skal kunne implementere et slik betalingskort.

Julian Pahlke, som er parlamentsmedlem for De Grønne og ekspert på migrasjon, stiller seg også prinsipielt kritisk til bruken av betalingskortet. «Jeg er bekymret for den diskriminerende effekten av betalingskortet», sier Pahlke til t-online. «Jeg frykter at delstatene er i ferd med å skape et system som vil hindre folk i å integrere seg raskt.» Hvis det blir vanskeligere for folk å «forvalte pengene sine gjennom vanlige kanaler, kan det føre til en skyggeøkonomi», sier den grønne politikeren. «Det kan ikke være i vår interesse.» 

Noen kritikere foreslår at det bør gjøres unntak for asylsøkere som har bodd i landet lenge, eller som har sikret seg jobb, utdannelse, eller studieplasser. Detaljene rundt disse unntakene er fortsatt uklare.