En ny studie har tallfestet hvor mye det offentlige helsevesenet bruker på de ulike sykdommene i Norge. Tallene ble presentert tirsdag.

Man har lenge visst at Norge er et av de landene i verden som bruker mest penger på helse generelt og har de høyeste utgifter til pleie- og omsorgstjenester.

Nå har man også brutt tallene ned på 144 sykdommer og 15 helsetjenester, som legebesøk, sykehjem, sykehus og fysioterapi.

– Det dreier seg om enorme summer, sier professor i helseøkonomi Jonas Minet Kinge ved UiO til Aftenposten.

Han er seniorforsker ved FHI og har ledet studien som presenteres tirsdag. Tallene er fra 2019, før pandemistart.

– Rundt 20 prosent av de totale helseutgiftene i Norge går til behandling av psykiske lidelser. Det er mer enn i andre land vi kan sammenligne oss med, sier han.

Den største utgiftsposten er demenssykdom, som kostet helsetjenesten 32 milliarder i 2019. Det utgjør omlag 10 prosent av de totale helseutgiftene.

Blant ungdom og middelaldrende er det psykiske lidelser og rus som utgjør halvparten av helseutgiftene for aldersgruppen.

– Hva er årsaken til at demens og psykiske lidelser koster mest?

– Ressurskrevende psykiske lidelser og demens sent i forløpet har behov for døgnkontinuerlig medisinsk oppfølging, personlig pleie og omsorg, sier Kinge.

Forskerne hevder videre at de er overrasket over at kreft ikke kommer høyere på listen.

Som man kan se stiger helseutgiftene voldsomt når folk passerer ca. 70 år.

Med tanke på eldrebølgen, er dette er betydelig utfordring for fremtidige utgifter og statens mulighet til å bekoste helsetilbud til alle.