Dette er en kommentar.

Det er bare to personer jeg kjenner som sier det samme offentlig som de sier privat, uttalte investor og Musk-venn Marc Andresssen på en podkast for noen måneder siden. Donald Trump og Elon Musk.

Det gir seg en del uvanlige utslag.

Musks offentlig angrep på Trumps politikk, men også person, de siste dagene er BREAKING NEWS. Det er mange tidligere medarbeidere av Trump som har tatt offentlig avstand tidligere, men ingen med tilsvarende egen maktbase som Musk.

Derfor er nok også Trump uvanlig mild og forsonene i sin respons, til ham å være.

Det er ingen tvil om hvem av de to som har mest makt nå. Det er Donald Trump. Men Musk kan skade Trumps muligheter politisk, og i fremtiden også være en ubehagelig motstander for Trump-familiens businessimperium. Han er inntil videre verdens rikeste mann.

Musk kom ikke ut som erklært støttespiller av Trump før etter skuddet som streifet Trumps øre 13. juli ifjor. Han ga 250 millioner dollar til Trumps kampanje, pluss brakte stemmer fra sine egne tilhengere. Kanskje var Musk utslaget som gjorde at Trump vant, kanskje ikke.

Fra høsten og frem til nylig var Musk støtt og stadig ved Trumps side. Til manges irritasjon. «Dette kan ikke vare lenge før de to egoene kolliderer,» ble det spådd.

Musk er et geni, på mange måter. Ingen kan ta fra ham æren for SpaceX, Starlink og Tesla. Han har fra nærmest intet blitt verdens rikeste mann. Han er en innovatør, ingeniør og industribygger, ikke bare en pengeflyttende investor.

De fleste, kanskje alle andre med slike næringslivsinteresser, vil unngå kontrovers. De er avhengig av goodwill hos forbrukere, kontakter blant myndigheter, og det i flere land.

Men den veien valgte ikke Elon Musk. Han kastet seg inn i kulturkrigen på den politisk ukorrekte siden. Oppkjøpet av Twitter var et «fuck you» til venstresiden, med alle dens konsumenter. Musk hevdet at hadde Kamala Harris vunnet, ville han selv havnet i fengsel.

Ryktene om spenninger og kollisjoner mellom Musk og andre toppfolk i Trumps administrasjon har svirret i flere uker. Trump har virket å ta ham i forsvar som best han kunne. Men det har kostnader for en sjef å ha åpenlyse kamper mellom store egoer i egen stab.

Musk måtte gå, trolig mot sin vilje. Han dukket opp i Det hvite hus til sitt farvel med blått øye, som han hevdet skyldtes hans sønn. Ja vel.

Like etter begynte kritikken mot «the big, beautifull bill», en massive Trump-støttet budsjettpakke som Musk hevder er stikk i strid med lovnadene om reduserte underskudd og det han jobbet for i Doge.

Trump og hans folk spinner det som at Musk er sur for at subsidiene til elektriske biler på 7500 USD er kuttet som del av pakken. «En løgn,» kaller Musk det.

Observatører av hoffet rundt Trump har lagt merke til en underdanighet på grensen til nordkoreanske tilstander. Han skrytes opp og ned. Han er å regne som suveren blant republikanerne. Ingen tør å ta dissens, da vil de støtes ut i en ensom kulde.

Slik underdanighet overfor en mann med feil og selvopptatthet som Trump har, vil slite på de fleste av oss. Og folkene rundt Trump er maktmennesker og nok, i egne øyne, kompetente som bare det. De er kommet nesten, men bare nesten til topps i en pyramide på 330 millioner mennesker.

Men for Trump må de krype.

Det gikk ikke for Elon Musk.

Det er de som mener Musks utfall mot Trump er kalkulert, en PR-strategi for å heve appellen hos de liberale (venstresiden). Jeg tror ikke det er mest plausibelt. Og tilgivelsen fra dem, kan han uansett glemme.

Med utfallene mot Trump har Musk kun gjort det vanskeligere for seg selv, og for den klikken av «technobros» som han representerer innad i koalisjonen bak Trump. Og de er noe annet enn den harde kjerne av MAGA, som eksempelvis Steve Bannon ønsker å være fanebærer for.

Folk vil tvinges til å velge en side hvis denne konflikten ikke lappes over. Og det er sider de helst vil slippe å velge mellom. For på kort sikt er det ingen tvil om at de må velge Trump. Men som Musk også antydet i en kommentar på X, Trump har 3,5 år igjen i stolen. Han (som er 52) kan spille en rolle i 40+ år til.

Og det er en særlig implikasjon knyttet til rollen til JD Vance.

I bakgrunnen har IT-gründer og investor Peter Thiel støttet JD Vance. Og Musk og Thiel har vært tett på siden de startet Paypal sammen på 1990-tallet. De er rike, har tro på private initiativer og er for innvandring av kompetente, høyutdannede mennesker. De er de såkalte «techbros».

Dette er en kategori mennesker knyttet an mot Silicon Valley og vestkysten som opprinnelig var støttespillere av progressive og innvandringsliberale demokrater. Mange av dem kom ikke ut som støttespillere av Trump før det var klart at han hadde vunnet. Men Musk, Thiel og Marc Andreessen gjorde det. Thiel som en av de aller første.

Utfordringen for denne gruppen, som ikke deler alle av MAGAs «America First»-agenda, er hvordan de skal forholde seg til en offentlig konfrontasjon mellom Musk og Trump. Hva hvis de blir tvunget til å ta side? Hvor langt kommer Musk til å gå?

For JD Vance er situasjonen ytterst uheldig og komplisert. Trumps tvil til hans lojalitet kan øke.

Det hadde vært mye bedre for denne interessegruppen om Musk bet i seg ydmykelsen og holdt kjeft offentlig. De, og Musk, har intet å vinne på å dra dette til det ytterste. Trump er mektigere enn Musk når alt kommer til alt. Og hvis Trump blir presset over tid og fornærmet av Musk, kommer han ikke til å holde igjen på den edder og galle han kan sende fra seg. Trumps har også en betydelig stolthet og et stort og skjørt ego.

Om noe er en forskjell på de to i så måte, må det være et Musks ego ikke er like skjørt og usikkert som Trumps. Musk anser nok seg selv for å være like genial som han fremstår på noen områder for oss andre.

Demokratene og gammelmediene sitter nå og koser seg med popcorn over det som skjer. De håper Musks eksplosjon er starten på en implosjon på høyresiden.

Og det er vel det eneste som kan redde dem selv. For de har manglet ideer og vært paralysert etter tapet de led i november.

For min del har jeg vanskelig for å se noen rasjonell, genial strategi bak det Musk gjør. Det er heller skyggesiden av autismen (Aspergers) som her viser seg. Han er ikke særlig god til å fange signaler eller sette seg inn i andre følelsesliv. Dermed tråkker han på tær. Og når verden ikke føyer seg, blir han rasende. Det hjelper heller neppe på stabiliteten at han etter sigende bruker en ikke ubetydelig andel psykedeliske rusmidler som ketamin og magisk sopp.

Når han er suveren CEO i sin egne selskaper, kan han ture frem og gjøre som han vil. Men det var ikke Musk som ble valgt som president. Og da må man finne sin plass, og i Trumps hoff, bukke og neie foran kongen.

Og kongen det er Donald Trump.

Men når det er sagt, så har Musk et poeng. Hvis dette ikke knekker selskapene hans, noe Trump kan gjøre hvis han virkelig vil, så vil han være en kraft som overlever Trumps tid i Det hvite hus.

Og selv om Trump beriker seg gjennom tvilsomme pyramidespill innen krypto satt opp av sine sønner, så kommer han neppe opp på Musks rikdomsnivå.

Selv etter et fall på 20 prosent i Tesla-aksjen den siste uke anslås Musks formue til å være omlag 335 milliarder dollar. Trumps hadde ikke mer enn omlag 4 milliarder USD i 2024.

Det er noe nok også Trump tenker på…

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Ness og Lurås: Den høyrepopulistiske bølgen står nå overfor betydelige utfordringer (+)