Elever med en annen avstamning enn dansk, får langt bedre standpunktkarakterer enn eksamenskarakterer sammenlignet med etniske danske elever i videregående skoler i Danmark, viser en undersøkelse fra Styrelsen for Undervisning og Kvalitet (”SUK”).
Undersøkelsen dokumenterer at det til dels er store forskjeller mellom standpunkt-karakterene og eksamens-karakterene til ikke-etniske danske elever. Slike forskjeller gjelder også mellom jenter og gutter i videregående skole, noe som betyr at jenter, i likhet med ikke-etniske danske elever, blir favoriserte når karakterene fastsettes. Dette er noe som har følger for opptaket av kandidater til videre studier der karakterene bestemmer hvem som får komme inn eller ikke. Den ellers så saklige danske Weekendavisen kaller denne forskjellsbehandlingen en meritokratisk fallitt.
”SUK” har trukket ut 18 skoler fra undersøkelsen for nærmere ettersyn fordi disse skolene avviker så markant fra landsgjennomsnittet og i årevis har gitt for høye standpunkt-karakterer til elever med ikke-vestlig bakgrunn og til jenter. Den gjennomsnittlige forskjellen mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter for ikke- etniske og etniske dansker lå siste år på mellom to og tre karakterpoeng. Ved enkelte skoler ble det registrert forskjeller på opptil mer enn fire poeng. I forfjor ble det ved en skole målt en forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakter på nesten sju karakterpoeng.
Undersøkelsen til ”SUK” ble satt i gang etter at det også tidligere er registrert store forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterene ved flere gymnas i København-området, som har mange elever med ikke-vestlig bakgrunn. Den nye undersøkelsen stadfester at denne praksisen er mest utbredt i det danske hovedstads-området og på Nordsjælland.
I den borgerlig-liberale tenketanken CEPOS har man tidligere dokumentert en betydelig partisk karaktersetting i danske gymnasier til fordel for elever med ikke-vestlig bakgrunn. Forskningssjef Karsten Bo Larsen i CEPOS er derfor ikke overrasket av det undersøkelsen til ”SUK” viser. Han sier det normale vil være at standpunkt-karakterene avspeiler det nivået som elevene oppnår til eksamen. Det er bra at dette problemet nå er kommet i myndighetenes søkelys, men han understreker at man må finne årsaken til den ulike karaktergivningen for å løse problemet.
Flere av partiene i Folketinget reagerer på opplysningene om diskriminerende karaktersetting i videregående skoler. Steffen Larsen i Liberal Alliance uttrykker bekymring over at venstresidens anklager om strukturell rasisme i Danmark, viser seg å stemme, bare med den forskjellen at det er dansker som diskriminerende blir rammet av denne rasismen.
«Det er uholdbart hvis danskene skal føle seg som annenrangs borgere i eget land. Det undergraver vårt merittbaserte utdanningssystem om folk som er dårlig i matematikk, fysikk og kjemi, kommer inn på ingeniørstudiet foran folk som er bedre enn dem kun på grunn av hudfargen,» sier Larsen til Weekendavisen.
Regjeringspartiet Venstre er rystet over forskjellene i karaktersettingen i de videregående skolene i landet, og ber om at undervisningsministeren hurtigst mulig løser problemet. Undervisningsminister Mattias Tesfaye varsler straffetiltak overfor de gymnasiene som ikke retter opp i forholdene, uten å si noe om hva slags straffetiltak som kan bli satt i verk. Men han sier det er viktig at landet har et karaktersystem som man kan stole på. Bedømmelsen av elevenes prestasjoner skal skje på et ordentlig, faglig grunnlag, understreker han.
Det er særlig i matematikk at det er stor forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Men det er også betydelige forskjeller på flere skoler i fagene dansk og engelsk. ”SUK” har tatt for seg karakterene i disse tre fagene fordi elevene får de samme, skriftlige eksamensoppgavene i de nevnte fagene over hele landet. Og det gir et godt sammenligningsgrunnlag, ifølge ”SUK”.
Ingen som har uttalt seg om saken, har noen forklaring på hvorfor det er slik forskjeller i karaktersettingen på videregående skoler i Danmark, men det er rimelig å tro at det har noe med holdningen lærerne har til elevene. I Norge hører en stor del av lærerne politisk til på venstresiden, som lever av og i forestillingen om at asyl-innvandrere blir diskriminert. Det samme er sannsynligvis tilfelle i Danmark, og at danske lærere som vederlag for det de oppfatter som diskriminering av asylimmigranter, gir ikke-vestlige elever bedre skolekarakterer enn det de skulle ha.
At danske læreres holdning gjenspeiles i undervisningen, vises også av at mange ikke vil ta opp emner som de mener er kontroversielle. Ifølge en undersøkelse fra Det Nationale Forsknings- og Analysesenter for Velferd unnlater mange lærere å undervise i det som i Danmark kalles muhammedkrisen (forårsaket av satiriske muhammedtegninger i mediene), krigen mellom Hamas og Israel, kjønnsidentitet, Koran-brenning og selvmord.
At lærere kvier seg for å undervise i ting som har med Islam å gjøre, er forståelig med tanke på drapet av den franske læreren Samuel Paty i 2020. Han ble som kjent halshogget for å ha vist satiretegninger av Muhammed fra det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Også i Danmark og Sverige er det eksempler på at ”provoserende” kritikk at Islam kan medføre drap. Og med slike utsikter er det ikke merkelig at danske lærere skygger unna emner som har med Islam å gjøre. Det viser også ”avmakten” til og «undertrykkelsen» av Islam i Danmark.