Dette er en kommentar og gir uttryk for skribentens mening.

Da partilederne ble spurt hvem som ønsker å bli statsminister under Amedias debatt onsdag, var det bare Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) som rakk opp hånden. FrP-leder Sylvi Listhaug forble taus.

Dette skjer til tross for at FrP over flere måneder har vært det største borgerlige partiet på nasjonale målinger. I målingssnittet for juli ligger FrP klart foran, med 21,5 % mot Høyres 14,8 %, ifølge Poll of polls oversikt.

Strategi: vær utydelig(?)

Det FrP har vært tydelige på, er at det største partiet bør få statsministerposten. Samtidig har de vært konsekvent vage når det gjelder om partiet faktisk ønsker rollen selv.

NRK har tidligere varslet at partier må erklære seg som statsministerkandidater for å bli inkludert i statsministerdueller – et krav FrP ikke har imøtekommet. Partiet reagerte kraftig på deres manglende invitasjon.

Ifølge dem skal jo det største partiet få statsministeren, og de er jo selv det største partiet. Derav bør de inviteres.

Når partiet samtidig lar være å peke på seg selv som aktuell statsministerkandidat på et konkret spørsmål i debatt – også når de ligger på topp på målingene – fremstår det for mange som en merkelig selvmotsigelse. Det vil for enkelte virke uklart eller inkonsekvent, særlig med tanke på partiets gjentatte anklager mot etablerte medier for å marginalisere FrP som styringsalternativ.

FrP vil ha respekt som styringsparti, men nekter altså å gjøre det styringspartier gjør: å si at de vil styre.

Les også: Ap markert ned: Frp stiger kraftig

75 mandater – men ingen flertall alene

Dersom dagens målinger hadde vært valgresultat, ville FrP og Høyre samlet fått 75 mandater på Stortinget – godt under flertallsgrensen på 85. Det betyr at de ville vært avhengige av støtte fra KrF, Venstre – eller sannsynligvis begge – for å kunne danne flertallsregjering.

I julisnittet får KrF og Venstre henholdsvis 2 og 8 mandater, viser Poll of polls oversikt.

Både Venstre og KrF har den siste tiden gjort det klart at de peker på Erna Solberg som sin foretrukne statsminister. KrF-leder Dag Inge Ulstein åpner for borgerlig samarbeid, men understreker samtidig at det er Erna Solberg KrF støtter som statsministerkandidat, ifølge BT. Venstre-leder Guri Melby har slått fast at deres statsministerkandidat er Erna Solberg og advarte mot å bruke valgkampen på ultimatumer til FrP, ifølge Aftenbladet.

Venstres nestleder Sveinung Rotevatn gikk så langt som å si at «hvis du vil ha Sylvi Listhaug som statsminister, bør du ikke stemme på Venstre», ifølge VG. Likelydende bastant var KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse i sin uttalelse «Stem på oss, så ikke Sylvi blir statsminister» på NRKs Dagsnytt 18 onsdag kveld.

Dermed står Listhaug ikke bare uten støtte – hun møter direkte motstand fra to av de partiene hun er avhengig av for å kunne danne flertallsregjering.

Det reiser et større spørsmål: Hva skylder et parti velgerne sine i møte med maktens mulighet?

Les også: Snur om Israel – Listhaug får kritikk fra egne rekker

Ærlighet varer lengst

FrP fastholder likevel (hvert fall i skrivende stund) at målet er en borgerlig regjering hvor det er naturlig at største parti får statsministerposten. At hun under debatten i dag er taus, kan sees i denne konteksten.

Men nå er det på tide at oss velgere får vite hva som faktisk er FrPs standpunkt.

Er strategien om utydelighet utelukkende tuftet på å ha med seg «statsministerkortet» til bordet for regjeringsforhandlinger? Er det kun et pressmiddel som skal selges til høystbydende så snart valgets vinner oppropes?

Til tross for at taktikken om å unngå eksplisitt kommunikasjon trolig skyldes en bevisst og vedtatt strategi utformet av noen helst sikkert kjempesmarte kommunikasjonsrådgivere, vil det sannsynligvis for flere enn meg oppfattes som tåkeprat, politikerretorikk og utydelighet rundt FrPs lederrolle.

Folk savner ærlighet i politikken.

Vil du noe, si det rett ut.

Er du ikke lenger en kandidat, forklar folket hvorfor.

Hvor taktisk det er å overlate et så enkelt spørsmål som «ønsker du å bli statsminister?» til ren spekulasjon, får strateger og forståsegpåere gjerne forsøke å bortforklare med mentalgymnastiske, logiske resonnementer ingen egentlig kjøper. Jeg på min side tror folk er lei uredelighet.