Dette innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

For snart fire år siden ble faren til mitt barn uprovosert angrepet og nesten drept av en innvandrergjeng på Grønland i Oslo, bare tre uker før vår sønn ble født. Mens min sønn drakk melk, var pappaen grunnet en knekt kjeve også kun på flytende føde. I tillegg ble det funnet hjerneblødninger(slag), kvelertaksblåmerker, skade i ryggen og blått øye.

Til tross for det åpenbare belastede byområdet, handlingsforløpet sin sannsynlighet og skader han umulig kan ha fått på noen andre måter, fikk han avslag på den ene oppreisningen og tryggheten vi har når sånt skjer- voldsoffererstatningen. På grunnlag av at «det ikke var overveiende sannsynlig at det har skjedd noe kriminelt» han sitter igjen med alvorlig PTSD, 50% arbeidskapasitet, psykisk seigpining med 4 år med langdryg saksbehandling, sterke fysiske smerter, nedsatt førlighet i halve kroppen og mareritt hver natt om hendelsen.

I hele dette forløpet har vi sett helsevesen, politiet, og rettsvesenet svikte det idealet vi ser på som Norges trygge rammer. Vi ble ikke tilbudt noe hjelp, da jeg som kronisk syk og høygravid måtte forholde meg til en mann som var enda sykere og nettopp hadde måttet lære seg selv å gå på nytt, og som ikke kunne gjøre annet enn å ligge på sofaen.

Vi fikk ikke psykisk helsehjelp til mannen som hadde blitt forsøkt drept, til tross for at overlegen på Ullevål tigget og ba dps direkte. På toppen av det hele kom Politiet opp med en teori om at han hadde forårsaket skaden selv – du kan jo tenke deg den psykiske innvirkningen det hadde, når man ikke er helt i vater i utgangspunktet etter sterke hjerneblødninger og slag. Heldigvis forkastet de den, men de fulgte opp med å sende ufullstendige rapporter til pasientskadenemda, som igjen brukte over tre og et halvt år på å si at nei, her har det ikke skjedd noen ting kriminelt, og avslå saken hans.

Og som ikke det var nok, sitter vi potensielt igjen med noen hundre tusen i advokatregninger.

Dette er Norge.

Hvis vi løfter blikket litt, ser vi også at dette er ikke en helt unik situasjon- faktisk er politiet veldig klar over hvor belastet visse steder i byen har blitt, og dette har blitt mer eller mindre ute av kontroll. Voldsoffererstatningen er som en del av den lovnaden og ansvaret offentlige myndigheter har ved å holde gatene trygge for våre beboere.

I lys av dette, vil jeg si noe om innvandringsdebatten. For i det siste ser vi at et hatdrap blir brukt som argument for mer innvandringsvennlig politikk, og her har jeg noen ord.

Innvandrere er fine folk- stort sett. De har også en tendens til å akseptere og ta de jobbene i blant annet helse og omsorgsvesen som nordmenn ikke tar. Det har blitt et klasseskille. Klasseskille fordi mange av stillingene er dårlig betalt, med dårlige vilkår.

Vi har i tillegg opplevd en nedbygging av flere deler av helsevesen, og vi opplever stadig en krise på mange felt som skal til for at vi kan anse det offentlige som det trygge sikkerhetsnettet vi betaler over skatteseddelen.

Innvandrere har ikke den samme kapitalen som de som har bodd i landet lenger og opparbeidet seg formue og andre goder. I tillegg blir de diskriminert på arbeidsmarkedet, og vi ser at det er en vanskeligere vei for mange av disse å bli akseptert og oppnå de samme godene som etnisk norske. Noen av disse har også en vanskeligere kultur for arbeidsdeltakelse. Alt dette sammenlagt gjør at mindre enn 50% av landets innvandrere er i jobb.

Det vi også ser er at innvandrere, som andre med mindre kapital, bosetter seg i visse områder av byen. Såpass har det blitt at det finnes over 50 skoler i Oslo med over halvparten innvandrere, og ca 30 skoler med over 70% innvandrere, 10 med over 90 % og noen få har så og si 100% innvandrere.

Vi ser at norske folk i liten grad ønsker å bo i disse områdene, eller ha barna sine på disse skolene. De som bor i disse områdene flytter helst før barna begynner på skolen.

Det krever milliarder å bistå innvandring. Og det skal det også gjøre. Men, vi er altså langt ifra i mål- vi ser at kriminaliteten er mangedoblet sannsynlig for 1 innvandrer versus 1 Normann. vi ser at vi ikke lykkes med å spre innvandring, og vi ser at områder med mye innvandring bidrar til sosioøkonomiske utfordringer som vi ikke klarer å bistå.

Så kommer debatten- hvor de som sier stopp innvandring, er rasistiske. Vi er med å spre hat. Vi er med på at innvandrere ikke får jobb. Vi er med på at noen klikker og dreper innvandrere.

Vi ser en bølge over hele Europa, med innvandringsrestriktive partier. Mange av disse har ikke gode assosiasjoner, og mange andre partier tar definitiv avstand fra disse og nekter å samarbeide med dem.

Disse fortsetter uansett å vokse og har blitt de største partiene i blant annet Sverige og Tyskland.

Hvorfor har dette skjedd?

Fordi kløften mellom vanlige partier og disse partiene er stor, og fordi berøringsangsten er enda større.

Og her tenker jeg vi har en jobb å gjøre.

For jeg vil gjerne føle meg trygg.

Jeg vil gjerne at Norge skal betale for tilstrekkelig psykisk helsehjelp, barnevern, gi ungdomsklubber til belastede områder, gi bpa, støtte for eldre og utsatte, sånn at folk ikke klikker og gjøre ekstremt dumme og usaklige ting.

Dette gjelder både innvandrere og høyreekstreme gærninger

Jeg vil gjerne føle meg trygg når jeg går på gaten i alle bydeler og kriker og kroker av Oslo. Vel vitende om at hvis jeg blir skadet psykisk eller fysisk, finnes det et helsevesen.

Jeg vil gjerne at det skal være mulig for alle nasjonaliteter å bosette seg hvor som helst i Norge. Uten å oppleve hverken rasisme eller såkalt reversert rasisme.

Jeg vet enda ikke hva jeg skal stemme på.

Jeg bare vet at det er lett for den som ikke står på bunnen å være veldig raus med hva vi bruker midler på. Hvis det ikke kniper, så kan vi nemlig være gavmilde. Og kanskje HAR vi råd til innvandring, men da må vi rett og slett ruste opp helsevesen, vi må finne en måte å spre innvandringen så vi faktisk får integrering, og vi er nødt til å stille spørsmål til hvordan vi forvalter pengene akkurat nå.

Dere trenger ikke frykte at jeg kommer til å stemme usosialt, for er det en som trenger hjelpeordninger, så er det meg.

Godt valg…