En ny analyse fra Statnett viser at utviklingen av grønn industri i Europa går saktere enn forventet, noe som kan føre til nullpriser eller lavere strømpriser i mer enn 30 prosent av tiden innen 2029.

For tredje år på rad har Statnett nedjustert prognosene for kraftforbruket i Norge. Veksten i industriens strømforbruk, både nasjonalt og i Europa, er blitt redusert og utsatt.

Ifølge analysen forventes det dermed nå lavere kraftpriser enn tidligere antatt.

– Innen kraftintensiv industri og næring er det mange prosjekter. Samtidig er det få prosjekter som er helt sikre. Samlet øker forbruket med 7 TWh i denne kategorien i Medium. Dette er langt under det reserverte volumet, og også mindre enn i forrige analyse, skriver Statnett i rapporten.

Det var Teknisk Ukeblad som først skrev om saken.

Redusert vekst for batterier, hydrogen og vindkraft

Statnett forventer en vekst på 20 TWh i forbruk knyttet til elektrifisering og ny industri innen 2029, noe som er 5 TWh mindre enn fjorårets prognose som gikk til 2028.

– Det tar lengre tid enn hva mange aktører har varslet før nytt forbruk blir realisert, konkluderer Statnett.

Prognosene for datasentre og elektrifisering av oljeplattformer forblir uendret, men estimatene for batteriproduksjon og hydrogen er nedjustert. I tillegg venter Statnett en svak nedgang i privat strømforbruk som følge av energieffektivisering de neste fem årene.

Også veksten i ny vindkraft er lavere enn tidligere antatt. Likevel er det fortsatt en forventning om økning. Statnett anslår lite ny kraftproduksjon i Norge de første fem årene, med ingen nye vindkraftprosjekter, men en økning på 6 TWh i sol- og vannkraft.

Dette vil redusere kraftoverskuddet i Norge til 3 TWh innen 2029, ned fra nesten 18 TWh i fjor.

Les også: Industriproduksjonen i Eurosonen faller kraftig

Gratis strøm?

Statnett peker på muligheten for en ketchupeffekt, der mange prosjekter kan realiseres under samme tidsrom. For samtidig med utviklingen av den grønne industrien, bygger Europa ut sol- og vindkraft i rekordfart, med forventninger om 250 TWh ny kapasitet i 2023 og 2024.

Dette kan gi flere timer med nullpriser både på kontinentet og i Storbritannia.

– I likhet med Norge går veksten i forbruket saktere, og det ligger an til flere timer med svært lav kraftpris. Europeiske kraftpriser kan komme ned mot null eller lavere i mer enn 30 prosent av tiden i 2029, skriver Statnett.

Les også: Energipolitikken er styrt av ønsketenkning

Forventede priser stabilt fremover

– Vi forventer gjennomsnittspriser i Norge rundt dagens nivå de neste fem årene. Utfallsrommet er imidlertid stort, og det kan bli perioder med høyere eller lavere kraftpriser, uttaler Gunnar Løvås, konserndirektør i Statnett.

Statnett anslår at kraftpriser i Sør-Norge vil ligge på 50-55 €/MWh i snitt innen 2029, mens Nord- og Midt-Norge vil ha lavere priser, rundt 25-40 €/MWh.

Dette er imidlertid svært avhengig av lokale faktorer som forbruk og vær.

Det forventes imidlertid større sesongvariasjon i prisene, særlig i Sør-Norge. Mer sol- og vindkraft vil føre til overproduksjon, noe som presser prisene ned, men samtidig kan det oppstå effektmangel i vintermånedene, noe som kan gi høye priser.

I sin basisprognose spår Statnett en fornybarandel på 60 prosent i Europa innen 2029 (utenom Spania og Portugal). Inkludert kjernekraft vil mer enn 77 prosent av kraftproduksjonen være utslippsfri innen 2029, ifølge analysen.