Et bemerkelsesverdig politisk comeback: Hva kan vi vente av Trump denne gang?

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 6. november 2024 | 10:01

Dette er en kommentar.

I Europa er det bare et lite mindretall av oss, og da stort sett unge menn, som ville ha Trump som vinner. Medienes fremstilling av ham har satt dype nok inntrykk. I USA selv, er det annerledes.

Meningsmålingene var nokså nære denne gang, men likevel nok (2-3 prosentpoeng) feil i favør Harris til at Trump feier med seg alle vippestatene. Det ser også ut til at han tar flest stemmer nasjonalt, noe han ikke klarte i 2016.

USA har lykkes med å avholde et demokratisk valg. Trump kommer ikke til å «ødelegge demokratiet» slik alarmistene har skremt med. Han er ingen fascist. Eller rasist.

Men Trump er Trump. Han har lovet, og vi forventer, at han preger USA politisk. At innbyggere, og verden, opplever en forskjell fra det Amerika som Demokratenes elitesjikt kjører frem.

I Trumps seierstale i natt var det en noe «low-energy»-utgave av Trump vi så. Han er sliten, det er så. Men så har han da også vunnet før, og visste han hadde en god sjanse. OL-gull nummer to smaker ikke like godt som det første.

Det er et politisk comeback uten sidestykke. Han forsvant fra Det hvite hus i januar 2021 i det som ble forstått av mange som ren vanære. Nære medarbeidere fra den første perioden har i tur og orden tatt avstand fra ham på de mest fordømmende og nedverdigende måter.

Men Trump har en ubøyelig vilje. Ingen hos Republikanerne klarte å utfordre ham. Han overlevde å bli kastet ut fra samtlige store sosiale medier og derved bli fratatt sine plattformer for å nå ut.

Det han har klart i det amerikanske demokratiet er unikt. På en dag der han ikke helt overraskende gitt målingene den siste tiden nå har vunnet, er det fantastiske ved hele hans historie, litt for lett å glemme.

Men at han lyktes i 2016, og nå igjen i 2024, og med tanke på alt som har skjedd i mellomtiden i media, i rettsvesenet, osv. kan fortelle oss mye som vi nok ennå ikke er klar til å erkjenne. Hva forteller Trumps seier oss egentlig om oss selv i Vesten, og ikke bare om USA?

For Trump personlig kan de neste fire årene bli en liten nedtur. Det er aldri lett å nyte den seieren man har jobbet så hardt for. Det er veien dit, ambisjonene, det uoppnådde målet som også er gleden, forventningen, motivasjonen som dopaminet gir. Og Trump kan kun sitte i denne ene, siste perioden. Det sørger grunnloven for. I 2028 er det trolig JD Vance sin tur til å prøve.

Det blir interessant å se hvor mye energi 78 år gamle Trump har til å faktisk endre USA nå som han har vunnet sitt siste valg. Han fyller 82 år når han går av i januar 2029.

Men han lovet i talen å holde løftene sine.

Ett av dem var å få slutt på krigen i Ukraina. Det blir ikke lett. Det er en enorm avstand mellom det Zelenskyj, og hans folk, og Putin kan tenkes å kunne leve med av eksplisitte kompromiss. Putin ønsker ikke noe suksessfullt, vestvendt rest-Ukraina. Han vil trolig foretrekke en fallert, fattig stat som blør penger, mennesker og moral i en lavintensitetskrig uten snarlig ende.

Som en straff og som et eksempel for andre som går imot Russlands vilje i deres egen bakgård.

Dermed er det ikke bare for Trump å true Kyiv med å stoppe penge- og våpenstrømmene for å få Zelenskyj til å gi fra seg territorium i bytte for fred.

Ukraina har knapt vært et tema i den amerikanske valgkampen. Så det er mulig det å få slutt på den krigen blir et av de løftene Trump ikke kommer til å anstrenge seg så mye for å holde. Han har for hans del viktigere ting å gjøre.

Og det er å stenge grensen for ulovlige innvandrere og få fart på økonomi, jobber og dempe inflasjonen.

Om det har han lovet å legge til rette for å pumpe mer olje og å skrote forseringen av «grønn omstilling».

I tillegg skal han kutte skatter, men øke tariffene på importerte produkter, spesielt rettet mot Kina. Proteksjonisme, kaller kritikerne det.

Trump er ingen magiker. Det er ikke sikkert konsekvensene av hans økonomiske politikk blir som han har sagt. Det er i beste fall uortodoks økonomisk teori. Det gjenstår å se både hva han gjør og hva følgene av det blir.

Men vi slapp fire år med usikre Kamala Harris. Det gir tid for at USA kan tilpasse seg en situasjon der Trump ikke lenger er høyresidens ubestridte leder. For i praksis har han kun tre år igjen før han er «lame duck» og den neste valgkampen er i gang.

Heller ikke det bør vi glemme idag.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Hva skjer med MAGA hvis Trump taper?

 

mest lest