En fersk rapport fra Estlands forsvarskomité slår fast at landet står svakt militært og ville vært «helt hjelpeløst» i en krigssituasjon. Likevel mener norsk forsvarsekspert at Nato vil stille opp dersom Russland skulle angripe.

Rapporten, utarbeidet med forskere fra Universitetet i Tallinn, peker på at Estland mangler en helhetlig forsvarsstrategi og at produksjonen av ammunisjon er for lav. Flere store forsvarsprosjekter er blitt kansellert, og fokus har ligget på økonomi og utstyr fremfor kampberedskap.

– Vi må ta utgangspunkt i det Nato har kommunisert: At Natos territorium er «hellig», og at man skal forsvare hver kvadratmeter av det, sier sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Bjørn Olav Knutsen til Dagsavisen.

Han peker på at Nato allerede har styrker utplassert i de baltiske landene for å hindre et mulig russisk fremstøt.

– Derfor har man hatt Nato-styrker i alle de tre baltiske landene siden toppmøtet i Warszawa i 2016. Hvis Russland krysser grensen til Estland, utløses artikkel 5. Det er sånn det fungerer, sier Knutsen.

Knutsen erkjenner at Estlands forsvar alene er lite, med begrenset luftvern og ressurser, men understreker at landets Nato-medlemskap gir sikkerhet. Han tror solidariteten i alliansen står fast, til tross for politisk uenighet mellom enkelte medlemsland.

– Det er et lite land, men Estland har fulgt Nato-målene, også det nyeste om at minst fem prosent av BNP skal gå til forsvar. Jeg tror Nato-solidariteten vil stå ved lag, sier Knutsen.