Det kraftige børsfallet på Wall Street har utløst panikksalg i Asia. Nasdaq stupte over fem prosent torsdag, og fredag måtte Sør-Korea stanse aksjehandelen i 20 minutter etter et dramatisk børsfall. Frykten for en kraftig oppbremsing i KI-boomen sprer seg gjennom finansmarkedene. Samtidig har oljeprisen snudd opp igjen etter ukens kraftige fall.
Den kraftige børsoppgangen etter mellomvalget i USA ble kortvarig. Torsdag ble optimismen erstattet av omfattende salg, særlig i teknologiselskaper som har tjent på de enorme investeringene i kunstig intelligens.
Ifølge AP News falt Dow Jones-indeksen 1.833 poeng, tilsvarende 3,4 prosent, til 51.523 poeng. Den brede S&P 500-indeksen mistet 4,4 prosent og endte på 7.353,73 poeng.
Verst gikk det utover Nasdaq, som falt 5,5 prosent til 24.315 poeng.
Nedgangen var den kraftigste på Wall Street siden tolluroen i april 2025. Nasdaq har nå falt mer enn ti prosent fra sin siste toppnotering og befinner seg dermed i det som vanligvis betegnes som en børskorreksjon.
Fallet visket ut onsdagens kraftige oppgang etter at Demokratene sikret seg kontroll over begge kamrene i Kongressen. Investorer som først hadde ønsket den nye maktbalansen velkommen, begynte å vurdere hvilke konsekvenser den kan få for næringslivet.
Det er særlig spørsmålene rundt fremtidige investeringer i datasentre og KI-infrastruktur som skaper bekymring.
KI-gigantene fikk hard medfart
Selskaper som produserer databrikker og leverer teknologi til KI-industrien, sto sentralt i torsdagens børsfall.
Nvidia mistet 9,3 prosent av børsverdien, mens Advanced Micro Devices falt hele 17,3 prosent.
Ifølge The Wall Street Journal frykter investorene at den enorme utbyggingen av datasentre kan bli bremset av politiske inngrep og økende økonomisk usikkerhet.
Bekymringen handler ikke bare om reguleringer. Teknologiselskapene har forpliktet seg til investeringer på enorme beløp, samtidig som investorene stadig stiller flere spørsmål om hvor raskt satsingen vil gi tilstrekkelig avkastning.
Dersom de største teknologikonsernene reduserer sine investeringsplaner, kan konsekvensene bli store for leverandører av databrikker, kraft, kjølesystemer og annen infrastruktur.
Børsfallet viser hvor avhengige aksjemarkedene er blitt av forventningene til kunstig intelligens.
Børsfallet sprer seg til Asia
Fredag morgen fortsatte nedturen på asiatiske børser.
Ifølge APs ferske markedsrapport falt den japanske Nikkei-indeksen 5,7 prosent ved middagstid i Tokyo, etter å ha vært ned mer enn seks prosent ved åpningen.
I Sør-Korea falt Kospi-indeksen 7,4 prosent, mens den australske børsen gikk tilbake rundt én prosent.
Også markedene i Hongkong og Shanghai var under press.
Panikksalg stanset børsen i Sør-Korea
Det kraftige børsfallet i USA spredte seg fredag til Asia, der Sør-Korea måtte stanse aksjehandelen i 20 minutter etter at hovedindeksen Kospi stupte over åtte prosent. Ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap ble handelen stanset allerede klokken 09.03 lokal tid. Bakgrunnen var omfattende salg av teknologiaksjer etter økende frykt for at politisk motstand i USA kan bremse utbyggingen av KI-datasentre. Databrikkeprodusenten SK Hynix falt over ti prosent, mens Samsung mistet mer enn seks prosent. Kospi hentet senere inn noe av tapet, men avsluttet dagen med et fall på 6,02 prosent. Sørkoreanske myndigheter innførte samtidig krisetiltak for å begrense ytterligere panikksalg.
De asiatiske børsene er særlig utsatt fordi flere av verdens viktigste produsenter av avanserte databrikker holder til i regionen.
Når amerikanske teknologiselskaper faller kraftig, påvirker det forventningene til etterspørselen etter brikker fra blant andre sørkoreanske og taiwanske produsenter.
Fredagens utvikling tyder på at bekymringen ikke lenger er begrenset til amerikanske investorer.
Oljeprisen snudde etter kraftig fall
Samtidig har energimarkedene vært preget av store svingninger.
Brent-oljen falt nær ni prosent onsdag og kom under 100 dollar fatet for første gang på omtrent to måneder.
Fallet kom etter at investorene begynte å prise inn muligheten for en nedtrapping av krigen mellom USA og Iran, blant annet som følge av det endrede politiske styrkeforholdet i Washington.
Torsdag hentet oljeprisen inn noe av nedgangen.
Fredag morgen fortsatte oppgangen. Ifølge Reuters’ markedsrapport ble Brent-kontrakten for levering i januar handlet til 99,86 dollar fatet klokken 03.22 norsk tid, opp 1,57 dollar eller 1,6 prosent.
Den amerikanske WTI-oljen steg samtidig til 91,62 dollar fatet.
Til tross for oppgangen fredag ligger oljeprisen an til et betydelig fall gjennom uken.
Usikkerheten rundt forsyningene fra Midtøsten er imidlertid langt fra over. Krigen har fortsatt konsekvenser for skipstrafikk, transportkostnader og energiforsyning, og en eventuell diplomatisk løsning er ennå ikke på plass.
Det gjør oljeprisen svært følsom for nye politiske og militære meldinger.
Frykter kombinasjonen av svakere vekst og høy inflasjon
Et annet problem for verdensøkonomien er at inflasjonen fortsatt holder seg høy, samtidig som flere økonomiske indikatorer peker mot svakere vekst.
I en analyse publisert fredag beskriver Reuters hvordan de høye energi- og matvareprisene fortsatt presser husholdninger og bedrifter.
Selv etter ukens kraftige oljeprisfall er oljen nesten 60 prosent dyrere enn ved inngangen til året. Naturgassprisene ligger nær tre ganger så høyt.
Det skaper en vanskelig situasjon for sentralbankene.
På den ene siden kan svakere økonomisk aktivitet tale for lavere renter. På den andre siden kan vedvarende prisvekst gjøre det nødvendig å holde rentene høye eller sette dem ytterligere opp.
Samtidig kan børsfallet i teknologisektoren føre til at selskaper utsetter investeringer og blir mer forsiktige med å ansette.
Foreløpig er amerikansk økonomi mer robust enn flere europeiske økonomier, men de store svingningene i finansmarkedene viser at usikkerheten har økt.
Arbeidsmarkedet kan avgjøre neste rentetrekk
Fredagens amerikanske arbeidsmarkedsrapport blir et viktig holdepunkt for investorene.
Markedene vil særlig følge med på sysselsettingen, arbeidsledigheten og lønnsveksten.
Sterke tall kan styrke forventningene om at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve må holde renten høy lenger. Svakere tall kan på sin side øke bekymringen for at økonomien er i ferd med å bremse.
Samtidig søker flere investorer tryggere plasseringer etter det kraftige børsfallet.
Fredag steg dollarindeksen rundt 0,3 prosent til 101,74 i den asiatiske handelen. Amerikanske statsobligasjoner har også tiltrukket seg kjøpere, noe som har bidratt til lavere renter på disse papirene.
Markedene forsøker dermed å balansere frykten for lavere vekst mot risikoen for at inflasjonen forblir høy.
Hva betyr dette for Norge?
For norsk økonomi er utviklingen i oljeprisen og de internasjonale finansmarkedene særlig viktig.
Et vedvarende oljeprisfall kan svekke inntektsutsiktene for selskaper som Equinor, Aker BP og Vår Energi. Samtidig kan lavere energipriser redusere kostnadene for enkelte industribedrifter og transportvirksomheter.
Det kraftige børsfallet i USA kan også påvirke Oljefondet, som har betydelige investeringer i amerikanske aksjer og teknologiselskaper.
For norske sparere med globale aksjefond kan den siste utviklingen gi merkbare utslag i fondsverdiene.
Samtidig er situasjonen krevende for Norges Bank. Internasjonalt prispress og en urolig energisektor kan gjøre det vanskeligere å få norsk inflasjon ned.
Det betyr at selv om verdensøkonomien viser tegn til svakere vekst, er det ikke gitt at norske husholdninger kan se frem til lavere renter med det første.
De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.
Fredag 6. november 2026. Laget ved hjelp av KI.