Da Jan Bøhler vokste opp i Groruddalen, kunne barn og unge bevege seg fritt mellom blokkene, ned skogen, inn til byen og tilbake igjen. Det verste som kunne skje var at man fikk kjeft for banning eller at klærne var fulle av søle. I dag er situasjonen radikalt annerledes. Ungdom som ønsker å holde seg unna kriminalitet, tør ikke lenger være ute.

– Friheten er tatt fra dem, sier Bøhler i en podkastsamtale med iNyheters Shurika Hansen som slippes senere i desember.

– De går rett hjem etter skolen, de møtes hjemme hos hverandre, men henger ikke ute. De vet hvem de må holde seg unna, hvor de ikke kan gå, fortsetter han.

Det er ikke tilfeldige enkeltpersoner som skaper frykt, men hele miljøer knyttet til bestemte områder. Bøhler beskriver hvordan 13–14-åringer presses inn i grupper der vold, narkotika og hevnlogikk er normalisert. De som ikke vil være med, blir raskt utsatt.

Presset inn i miljøer

For dagens ungdom handler trygghet ikke om mobilregler eller husketider, men om å unngå feil personer i nærområdet. Bøhler beskriver hvordan 13–14-åringer presses inn i grupper som er preget av vold, narkotika og hevnkultur.

– De som ikke vil være med, blir utsatt. De kan bestemme seg for at du har blikket dem. Det holder at du ser feil vei. Det har ført til både knivstikking og drapsforsøk, sier Bøhler.

Konfliktene handler ikke om individuelle fiendskap, men om at ungdom knyttes til områdebaserte grupper som krever lojalitet.

Områdekriger i Oslo

Bøhler forklarer at gjengbildet i Oslo i dag i stor grad er knyttet til territorier: Furuset og Ellingsrud mot Haugerud og Trosterud, Holmlia mot Mortensrud. Konfliktene kan ha bakgrunn i hendelser som ligger mange år tilbake, men ungdommene som vokser opp i dag arver fiendebildet uten å forstå opprinnelsen.

– De som er 13–14 år nå var ikke engang født da disse konfliktene startet. De vet bare at de skal hate de andre.

Territorier, hevn og ære er viktigere enn bakgrunn og individuelle relasjoner.

Kulturkollisjoner og interne motsetninger

Selv om mange i de kriminelle miljøene har innvandrerbakgrunn, understreker Bøhler at dette ikke er et ensartet bilde. Grupper er sammensatt på tvers av bakgrunner, samtidig som det finnes gjensidig rasisme mellom enkelte grupper.

– De roper ting til hverandre som du ikke har lov til å bruke som nordmann. Det står til og med i dommer. Men de blir ikke dømt for hatytringer.

Han mener dette viser at miljøene lever etter sine egne normer og spilleregler, hvor både vold og nedverdigende språk har lav terskel.

Gangsterkulturens inntog

Ifølge Bøhler forsterkes konfliktene av en digitalisert voldskultur inspirert av miljøer i Chicago, London og Sverige. Særlig «drill»-kulturen driver fram rivalisering og hevn.

– De skal være ekte. Hvis du synger om noe, så skal du også gjøre det. Når de lager sanger hvor de ydmyker andre, fører det til knivstikkinger og angrep.

I musikkvideoer og sosiale medier ser ungdom glamoriserte bilder av vold, penger, våpen og makt. Ambisjonene formes deretter.

– De ser alt på nettet, og de vil bli sånn. Det driver fram konfliktene og gjør dem mer alvorlige.

En virkelighet politikerne ikke vil se

Bøhler mener politikerne snakker om trygghet uten å forstå situasjonen på bakken. Han hevder problemene over tid er blitt bagatellisert av hensyn til «ikke å stigmatisere».

– Politikerne sier Oslo er en trygg by, at man ikke må overdrive. Men de unge som lever i dette, vet akkurat hvor farlig det kan være.

Han beskriver også hvordan mange voksne i miljøene støtter ham fordi det er deres egne barn som rammes hardest.

– Det er de som vil ha strengere grep. Det er de som vil at noen skal ta dette på alvor.

Fremtiden avhenger av handling

For Bøhler er utviklingen tydelig: friheten for lovlydige ungdommer krymper, mens de mest aggressive miljøene styrker sin posisjon. Han mener situasjonen vil forverres dersom rekrutteringen ikke brytes, og dersom politikken ikke erkjenner realitetene.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, vil dette bare vokse. Utviklingen går feil vei, og den går fort.