Arbeiderpartiet opplever en kraftig økning på VGs ferske meningsmåling etter at Jens Stoltenberg ble hentet inn som finansminister. Partiet når opp til 26,7 prosent – en oppgang på åtte prosentpoeng fra forrige måling.
Det gir Ap to målinger på rad med betydelig vekst som følge av at Jens Stoltenberg ble hentet inn som Finansminister.
Samtidig som Ap klatrer, faller Høyre. De borgerlige partiene mister terreng.
Spørsmålet er om trenden varer frem til valget.
Historisk hopp for Ap
Den siste målingen, gjennomført av Respons Analyse for VG, Aftenposten og Bergens Tidende, viser at Arbeiderpartiet er tilbake som landets største parti. Oppgangen på åtte prosentpoeng fra forrige måling er rett og slett en legendarisk vekst.
Samtidig faller Høyre til 19,1 prosent, en tilbakegang på 2,9 prosentpoeng siden forrige måling og nesten fem prosent siden januar.
Flere trekker frem situasjonen som eksempel på at Høyre i essens er Arbeiderpartiet i blå innpakning, ettersom bare ett nytt fjes gir så stor påvirkning på oppslutning, med spesielt tap fra Høyre til Ap.
Statsminister Jonas Gahr Støre mener på sin side at økningen skyldes at velgerne igjen ser et sterkt og samlet Arbeiderparti i regjering, med en tydelig profil og «tydelige holdninger til Europa«.
Samtidig erkjenner han at den langt mer populære Stoltenberg sin retur har skapt entusiasme og en følelse av trygghet i usikre tider. For første gang på 25 år består regjeringen kun av Ap-statsråder.
Også på Nettavisens februarmåling fra InFact gjør Ap det fenomenalt. Der økte de enda mer, med hele 10,1 prosentpoeng fra januar og dermed opp til hele 30,7 prosent oppsluning. Dette er et nivå partiet ikke har ligget på for en nasjonal måling siden 2017.
Les også: Stoltenbergs comeback sender Arbeiderpartiet til nye høyder
Mener det nye Ap gir folk trygghet
Valgforsker Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse understreker at Stoltenbergs inntreden har vært en avgjørende faktor for partiets vekst. Han mener den tidligere NATO-sjefens solide rykte som en stabil leder har bidratt til å berolige velgerne.
– Man trenger ikke være rakettforsker for å konkludere med at den viktigste årsaken er Jens Stoltenbergs inntreden i regjeringen, som finansminister. Den tidligere NATO-sjefens tilbakekomst til norsk politikk skaper trygghet som folk setter pris på i en utrygg tid, sier Olaussen til VG.
Dette er en av de kraftigste månedlige økningene vi har sett siden målingene startet i 2006, forklarer Olaussen til VG.
Siden Stoltenbergs gjenforening i Aps toppledelse har partiet nå et gjennomsnitt på hele 28,7 prosent, fordelt på to ulike målinger.
Og selv uten Stoltenberg-effekten var Ap på en oppadgående kurve. Snittet for februar ligger totalt på 23,9 prosent fordel på 6 ulike meningsmålinger. Dette er opp 4,9 prosentpoeng fra månedssnittet i januar, og opp totalt 6,7 prosentpoeng siden bunnivået i desember, viser oversikten fra Poll of polls.
Dersom trenden fra de siste to målingene holder seg, vil Ap ha økt med 11,5 prosentpoeng på bare to måneder. Med en slik kurve begynner det å spøke for den blå-blå drømmen til høyresiden.
Les også: Nå taper de borgerlige valget
Borgerlig flertall under press
Til tross for Arbeiderpartiets vekst, har de rødgrønne fortsatt ikke sikret flertall i henhold til målingen fra Respons Analyse. De borgerlige partiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – har samlet 88 mandater, mens de rødgrønne ligger på 81.
Likevel er det tydelig at gapet mellom blokkene har minket.
Samtidig holder Fremskrittspartiet seg stabilt på 23,6 prosent, til tross for en svak tilbakegang på 0,6 prosentpoeng. Frp-leder Sylvi Listhaug mener på sin side at Støre viderefører en politikk som skader norsk økonomi og næringsliv.
Høyre-leder Erna Solberg erkjenner at meningsmålingene viser hvor raskt politiske landskap kan skifte. Hun understreker at partiet hennes vil kjempe for å være størst ved valget og trekker frem behovet for en ny politisk kurs.
Dersom man legger Poll of polls gjennomsnittsberegninger fra samtlige undersøkelser i februar til grunn, som er langt mer kvalitativt sikkert, har de borgerlige totalt 89 mandater mot de rødgrønnes 80. Dette er imidlertid inkludert flere målinger før Stoltenbergs inntreden.
De blå-blå får dessuten bare 79 mandater og mangler dermed 6 mandater for å oppnå målet om en flertallsregjering.
Senterpartiets uttreden av regjeringen har på sin side ikke gitt dem noen merkbar økning i oppslutning – hvert fall på Respons Analyses måling. De ligger nå på 6,8 prosent, som heller er en liten tilbakegang fra forrige måling. Også de andre på venstresiden blør velgere, med Rødt som får 4,9 prosent (-1) og SV ligger som på 6,8 (-1,2).
Det samme gjelder dessuten sentrum, med Venstre på 4,9 (-1,6) og KrF på 3 prosent (-0,7).
Les også: MDG-Frøya kan bli tidenes yngste stortingsrepresentant
Partier under sperregrensen
Mens Arbeiderpartiet styrker sin posisjon, sliter mindre partier med å holde seg over sperregrensen.
KrF måles som nevnt til 3,0 prosent og har ligget under sperregrensen på alle VGs målinger siden juni 2024. De ville imidlertid fått inn to direktemandater.
Enda verre står det til for MDG, som nå får sitt verste resultat på svært langt tid med bare 1,6 prosent. De ville med dette som valgresultat stått helt uten representasjon på Stortinget. Og det blir ikke bedre hvis man utvider datagrunnlaget til å inkluidere flere målinger for februar:
MDG får nemlig fattige 2,3 prosent totalt fordelt på alle fabruar-målingene. Dette ville gitt dem totalt bare 1 mandat i Stortinget, viser Poll of polls oversikt.