Stadig flere land kjøper kinesiske varer og forsvarsmateriell for å redusere avhengigheten av USA, ifølge nye analyser. Utviklingen skjer samtidig som handelspolitiske konflikter og økt stormaktsrivalisering presser mange land inn i et strategisk valg mellom Washington og Beijing.

Ifølge analyser fra International Institute for Strategic Studies har flere stater de siste årene utvidet listen over våpenleverandører, der Kina i økende grad blir et alternativ. Dette gjelder blant annet land i Asia, Midtøsten og Afrika.

Det melder Forsvarets Forum, som først skrev om saken.

I skvis mellom stormaktene

Ifølge norske forskere havner særlig asiatiske land i en krevende balansegang fordi de er økonomisk og sikkerhetspolitisk avhengige av både USA og Kina. Under press kan enkelte av dem ende med å velge kinesiske leverandører, ifølge vurderinger gjengitt av Forsvarets Forum.

Tallene viser at USA fortsatt dominerer det globale våpenmarkedet, men at flere tradisjonelle amerikanske kunder samtidig har begynt å kjøpe militært materiell fra Kina. Dette tolkes som et forsøk på å spre risiko og redusere politisk sårbarhet.

Kina registrerte i 2025 det største årlige handelsoverskuddet noe land har hatt, til tross for pågående handelskonflikter med USA, ifølge The New York Times. Samtidig har kinesiske våpenprodusenter styrket sin posisjon i markeder der USA har sagt nei til eksport, blant annet innen droner.

Ifølge IISS er kinesisk forsvarseksport preget av lav åpenhet, og mange avtaler blir først kjent når utstyret faktisk dukker opp i mottakerlandene.

Les også: – Vi trenger mer våpen

Økt kinesisk rekkevidde – men fortsatt skepsis

Analytikere peker på at Kina har gjort store teknologiske fremskritt innen blant annet missilteknologi, skipsbygging, droner, cyberkapasitet og satellitter. Samtidig mener flere eksperter at det vil være et feilgrep for vestlige land å erstatte amerikansk avhengighet med kinesisk, ifølge Forsvarets Forum.

Norske myndigheter vurderer fortsatt amerikansk forsvarsmateriell som teknologisk og operativt overlegent, men erkjenner at Kinas militære kapasitet, særlig innen droner og romteknologi, er en økende sikkerhetspolitisk utfordring.

Utviklingen illustrerer hvordan handel, forsvar og geopolitikk i økende grad veves sammen, og hvordan flere land forsøker å manøvrere i en verden preget av skjerpet rivalisering mellom USA og Kina.