Artikkelen er basert på en pressemelding fra Meteorologisk institutt.
Februar 2024 ble registrert som en av de varmeste månedene noensinne målt, med en global temperatur som lå hele 1,77 grader over nivået før den industrielle revolusjonen. Dette markerer den niende måneden på rad med rekordhøy temperatur, ifølge nye data fra Copernicus Climate Change Service.
– I tillegg til å være den varmeste februarmåneden som er målt, hadde denne måneden det høyeste temperaturavviket i en serie som strekker seg tilbake til 1940, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Ifølge Copernicus viser de siste tolv månedene (mars 2023 til februar 2024) den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt, med et avvik på 1,56 grader over førindustrielt nivå.
Når kan vi nå 1,5-gradersgrensen?
Selv om dagens gjennomsnittstemperatur ligger 1,2 til 1,3 grader over førindustrielt nivå, antyder forskere at vi kan nå 1,5 grader mellom 2030 og tidlig 2050 dersom utslippsnivåene ikke reduseres drastisk.
– Jo flere varme år vi får, og jo færre kalde, desto raskere når vi 1,5-gradersgrensen, forklarer klimaforsker Inger Hanssen-Bauer.
Men nøyaktig når denne grensen vil bli nådd er vanskelig å fastslå, da det foreløpig ikke finnes en hovedindikator som er bredt akseptert i forskningsmiljøer. Parisavtalen mangler nemlig en presis definisjon for temperaturmålinger, noe som har ført til ulike beregningsmetoder internasjonalt.
Metoder for å måle global oppvarming
En metode for å måle temperaturøkningen er å bruke historiske data, ofte sammenlignet med perioden fra 1850 til 1900. Fordelen med denne tilnærmingen er at den baserer seg på observerte data. Ulempen, derimot, er at slike data ikke nødvendigvis fanger opp de nyeste endringene i temperatur, forklarer Isaksen. Andre indikatorer kombinerer historiske data med klimamodeller, som gir et mer nøyaktig bilde av dagens oppvarmingsnivå, i tråd med praksisen til FNs klimapanel.
I løpet av de neste fem årene er det 66 prosent sannsynlighet for at minst ett år vil overstige 1,5-gradersnivået, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Dette innebærer likevel ikke nødvendigvis at vi har krysset 1,5-grensen permanent, da Parisavtalen legger vekt på en langsiktig temperaturøkning.
2024 kan bli et nytt rekordår
Med januar og februar i år som allerede rekordvarme måneder, forventer forskerne at også 2024 vil preges av høye temperaturer. El Niño-fenomenet var en viktig faktor for rekordvarmen i fjor, og forskerne forventer at denne effekten vil avta utover våren og sommeren, ifølge Isaksen.
Meteorologisk institutt overvåker situasjonen og benytter data fra både Copernicus og WMO for å gi et mest mulig nøyaktig bilde av klimaets tilstand.