Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Politikerne har fått det for seg at alt skal på død og liv elektrifiseres, fra gitarer til oljeplattformer. Og de har liten tid, alt skal skje innen 2030.

Hvorfor vet egentlig ingen, ingenting er vitenskapelig dokumentert.

Det satses på vindkraft og solceller, stikk i strid med all fornuft og alvorlige innsigelser om naturskade, lønnsomhet og miljøproblemer. Ekspertene taler for døve ører. De uavhengige ekspertene vel å merke.

Elektrisk kraft genereres på samme måte av vann og vind ved at en strøm av vann- og gassmolekyler driver en generator. Forskjellen er bare at en kubikkmeter vann veier 1000 ganger mere enn en kubikk luft.  Vannet kan lett magasineres og dermed flomme hele tiden mens vinden kan brukes til kraftproduksjon kanskje 60 % av tiden.

Derfor er både vind- og solkraft skadelige for distribusjonen av elkraft over nettverk. Dimensjonering av vannkraft er dessuten sikker mens vindkraft alltid er overdimensjonert for å lokke investorer. Vindkraft produserer ofte alt for mye kraft som ingen vil ha.

Danmark

Danmark er et godt eksempel på et land med lang erfaring både med vind og sol. Ifølge Søren Hansen – dansk industriekspert – kom vindmøllene på 70-tallet og utgjøres nå av ca. 5600 landbaserte  møller og en samlet effekt av alle vindmøller på 7 GW, langt over det gjennomsnittlige forbruket på 4 GW. Effektbehovet (watt) tilsvarer størrelsen på motoren som kan levere energibehovet (watt-timer). Dette er basert på virkelige tall, ikke prognoser eller modeller.

Effektbehovet varierer både geografisk, over døgnet og over året. Solkraft avhenger selvfølgelig med vær og årstid, for eksempel slik som i figuren. Den er dessuten i motfase av behovet og produserer minst når behovet er størst. Politikere, dette er ikke gunstig!

De neste figurene viser total effekt av sol og vind i Danmark for 2023, sammenlignet med behovet. Her kommer jo-jo-effekten tydelig frem hvor effekten varierer hele tiden fra null til maksimum. Som en underdimensjonert motorveg hvor farten går hele tiden mellom null og 30, uansett størrelsen på motoren.

Figur. Total effekt (MW) fra sol og vind (rød) og forbruk (blå) i Danmark for 2023.

Anslag viser at installert grønn effekt må være over 20 ganger høyere enn gjennomsnittlig effektbehov for å kunne dekke dette, men vil allikevel ikke være istand til å levere nok energi fordi de leverer null i lange perioder med vindstille, tåke og skyer.

Figur. Spotpris (Dkr/MWh) for vestlig (Dk-1) og østlig (Dk-2) del av Danmark.

Kostnadene vil imidlertid være der hele tiden, og de vil være skyhøye. Konsekvensen av perioder med produksjon av overskudd-kraft som ingen trenger har bla. ført til forslag om alternativ “grønn” anvendelse; produksjon av hydrogen.

Men som figuren nedenfor viser, ingen industri kan bruke energi levert med en voldsom av-på-syklus. Hydrogen er dessuten svært kostbart. Hvorfor ikke bruke hydrogen som allerede er klart til bruk, nemlig i naturgass. Metan består som kjent av ett karbon og fire hydrogenatomer. Det er bare å brenne den av.

Figur. Overskudd (MW)A fra vind og sol.

Også i Sverige har vinden ikke ført til noen forbedring i energisituasjonens, tross milliardinvesteringer. Figuren viser at tross en kraftig økning av installert effekt er endringen i forbruket tilnærmet null. Penger ut av vinduet.

Figur. Installert effekt og konsum (MW) i Sverige 2019 til 2024 (Swebtv).

Under covid var slagordet “follow the science”, det viste seg ikke å holde stikk. Man må følge sannhet og være etiske.

De grønne politikerne likner på apekatter som leker med jo-jo. Moro for dem med runddans rundt subsidie-sekken, svært kostbart og ødeleggende for alle oss andre.

SVERIGE

Økonomen Christian Steinbeck holdt et foredrag om vindkraft og økonomi i Riksdagen i Januar 2025.

Figur. Vindkraftens iboende problem, produksjonen er et speilbilde av prisen.

En gjennomgang av over 90 % av alle vindkraftprosjekter i Sverige i perioden 2011 til 2023 viser at anleggene har store finansielle problemer.

Figur. Salg av vindkraft (blå) og kostnader (røde) i Sverige 2017 til 2023.

I sum solgte disse anleggene kraft for 50,6 milliarder kroner mens kostnadene løp opp i 68,3 milliarder, et tap på 17,8 milliarder, eller 35 % av investeringene. Dermed er det logisk at de går på ryggen, det ene etter det andre, på samme måte som andre “grønne” sektorer som batterier, grønt stål, hydrogen og ammoniakk osv.

Typisk er også at produksjonen er mye lavere enn det som ble lovet, for ikke å si planlagt. Edruelige økonomiske vurderinger viser at vindkraftanleggene ALDRI vil tilbakebetale investeringene, en faktor som tidligere var viktig ved valg av investeringer. Hvorfor er de ikke i bruk i “grønne” prosjekter?

Figur. Aktuelle konkurser i vindkraft-Sverige.

I tillegg til tapene i selve anleggene kommer tap i omkringliggende eiendomsverdi.

Det er ingen grunn til å tro at bildet er bedre i Norge, tvert i mot er anleggene lagt til uveisomme områder som raseres totalt. Vindkraftens areal har passert den totale utbygging av hytter, men i motsetning til en skarve hyttebygger møter den subsidierte vindkraften lite byråkratisk motstand, og hvis den gjør det overkjøres motstanden brutalt og hurtig.

Kjører du elbil og klager på strømprisen? Kjører du Tesla med anti-musk-merke?

Da er du kanskje en del av problemet og ikke løsningen.