En fersk meningsmåling avslører en markant endring i nordmenns holdning til EU-medlemskap. For første gang på flere år er nei-siden under 50 prosent. Men hvilket parti er norgesmester i EU-støtte?

Ifølge målingen, utført av Opinion for Altinget og ABC Nyheter rundt månedsskiftet i mars, sier 49 prosent nei til EU-medlemskap, mens 40 prosent støtter medlemskap – noe som er en kraftig økning fra august 2024, da kun 30 prosent var for og 56 prosent imot.

Blant de spurte er 11 prosent usikre. Hvis usikre tas bort, blir imidlertid fordelingen 45 prosent ja og 55 prosent nei. Dette til en økning sammenlignet med august i fjor da støtten var 35–65, opplyser analysenettstedet Poll of polls.

Tallene kan tyde på at motstanden mot EU i Norge er i ferd med å svekkes.

MDG, Ap og Venstres velgere klart mest EU-positive

Poll of polls har fått innsikt i bakgrunnsdata og har følgelig utarbeidet en analyse som bryter ned støtten på politiske partier og aldersgrupper.

Målingen viser store forskjeller mellom partienes velgere:

• Blant Arbeiderpartiets velgere svarer 60 prosent ja til EU-medlemskap, mens 33 prosent sier nei. 7 prosent er usikre.
• I Høyre er 51 prosent for EU-medlemskap, 39 prosent imot, og 10 prosent usikre.
• 75 prosent av MDGs velgere ønsker EU-medlemskap, mens 25 prosent er imot.
• I Venstre sier 53 prosent ja, 19 prosent nei, og hele 27 prosent er usikre.
• KrFs velgere er mer delte, med 42 prosent for, 41 prosent imot og 17 prosent usikre.
• Blant SVs velgere sier 34 prosent ja til EU, 45 prosent nei, og hele 22 prosent er usikre.
• Frp har en overvekt av nei-velgere, med 25 prosent ja, 66 prosent nei og 9 prosent usikre.
• I Rødt ønsker kun 14 prosent EU-medlemskap, mens 80 prosent er imot og 6 prosent usikre.
• Senterpartiet skiller seg ut med fullstendig nei-flertall – 100 prosent av de spurte velgerne sier nei.

Spesielt Arbeiderpartiets velgere har flyttet seg i retning av EU-støtte, skriver Poll of polls. I 1972 og 1994 var Ap-velgerne avgjørende for utfallet av folkeavstemningene, men denne målingen viser at et klart flertall (60 prosent) nå ønsker norsk EU-medlemskap.

Videre er det verdt å merke seg den sterke støtten hos MDG på hele 75 prosent, samt at Venstre er det mest usikre partiet – likevel med fortsatt flertall for EU.

Hvis de 7 prosent av Ap-velgerne som svarer «vet ikke» holdes utenfor, blir fordelingen 65 prosent ja mot 35 prosent nei, forklarer Poll of polls.

Les også: Sjokkerende avsløring: 100 bønder tiltalt for massiv EU-svindel

Aldersfordeling

EU-støtten varierer også betydelig med alder, og tallene viser at eldre velgere generelt er mer positive til EU-medlemskap enn yngre. Samtidig som de yngste har den sterkeste EU-motstanden, er de imidlertid også de mest usikre.

• Under 30 år: 27 prosent ja, 56 prosent nei, 17 prosent usikre
• 30–39 år: 36 prosent ja, 54 prosent nei, 10 prosent usikre
• 40–49 år: 43 prosent ja, 45 prosent nei, 12 prosent usikre
• 50–59 år: 42 prosent ja, 49 prosent nei, 9 prosent usikre
• Over 60 år: 48 prosent ja, 44 prosent nei, 8 prosent usikre

Ofte får man inntrykk fra enkelte medier at det er de yngste som helst vil inn i EU, men tallenes tale er tvert imot at fremtiden ser lys ut for de som ikke vil inn i unionen.

Les også: 22 arrestert i Tsjekkia for korrupsjon med EU-midler

EU-spørsmålet kan bli mer aktuelt med tiden

Norge har avvist EU-medlemskap to ganger tidligere, i folkeavstemningene i 1972 og 1994. Da ble medlemskap stemt ned med henholdsvis 53,5 prosent og 52,2 prosent nei. Selv om Norge ikke er medlem, er landet likevel sterkt knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, som gir markedsadgang til EU i bytte mot at Norge innfører nær alt av EUs lover og handelsreguleringer.

Rådgiver i Opinion, Martin Stubban, peker på flere faktorer som kan ha påvirket endringen retning mer positivitet rundt EU-spørsmålet. Deriblant kan hendelser som Russlands invasjon av Ukraina ført til økt støtte, grunnet mer fokus på sikkerhet og internasjonalt samarbeid.

Frykt fører dessuten ofte til en søken etter etablerte maktstrukturer.

Stubban mener også at den økende oppslutningen om EU også kan skyldes økonomiske bekymringer og økt norsk handel med EU-landene, samt usikkerhet knyttet til Norges EØS-avtale.

Les også: Massiv bistandssvindel avdekket

Tallene viser at nei-siden fortsatt er størst, men at EU-støtten er økende – særlig blant velgerne til Ap, Høyre og MDG. Derimot er det de yngste, som tross alt bestemmer fremtiden, som er sterkeste motstandere.

Samtidig er de yngste svært usikre.

Tallene kan tyde på at EU-spørsmålet igjen blir en sentral del av norsk politisk debatt i tiden fremover, med økt interesse både blant velgere og økt press fra politikere.