Offentlig forvaltnings finansielle nettofordringer fortsatte å øke i 2025 og nærmer seg nå 24.000 milliarder kroner.
Det skriver DinBedrift, som henviser til nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ved utgangen av 2025 var statens netto finansielle fordringer – altså finansielle eiendeler minus gjeld – på rundt 24.000 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 1.300 milliarder kroner fra året før.
Den sterke utviklingen i statens finansielle balanse skyldes i stor grad petroleumsinntekter kombinert med langsiktige investeringer. En stor del av formuen er knyttet til Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, som plasserer kapital i internasjonale aksje- og obligasjonsmarkeder.
Målt per innbygger tilsvarer nettofordringene rundt 4,2 millioner kroner.
SSB peker samtidig på at nettofinansinvesteringene har falt noe fra toppnivåene i 2022, skriver DinBedrift. Likevel ligger investeringsnivået fortsatt historisk høyt. I tillegg har gevinster i valuta- og verdipapirmarkeder bidratt til å løfte den samlede finansformuen ytterligere.
Samtidig viser statistikken at tempoet i statens nettofinansinvesteringer har avtatt noe fra toppnivåene tidligere i tiåret. Utviklingen påvirkes også av verdiendringer i globale finans- og valutamarkeder.
Les også: Stadig mer av norsk verdiskaping flyttes ut – milliardene hentes i utlandet
Ser man tallene opp mot størrelsen på fastlandsøkonomien, blir dimensjonene tydelige. Ved utgangen av 2025 tilsvarte statens finansielle nettofordringer over fem ganger BNP for Fastlands-Norge.
Norge skiller seg dermed ut internasjonalt ved at staten sitter med en stor netto finansformue, mens mange andre land har betydelig statsgjeld.
