Høyesterett har avsagt en prinsipiell dom som begrenser tilgangen til Facebook og Tiktok for en mann dømt for omfattende netthets, melder NTB. Saken har reist spørsmål om lovligheten ved statlig forhåndssensur.
En 43 år gammel mann er dømt for å ha publisert over hundre videoer på TikTok og Facebook, hvor han rettet grove karakteristikker og trusler mot rettsvesenets aktører, offentlige tjenestemenn, samt sin tidligere ektefelle og datter.
Han ble først dømt i tingretten og senere i lagmannsretten til ett års fengsel og tre års forbud mot bruk av TikTok og Facebook. Høyesterett har nå avsagt sin dom, der de reduserte fengselsstraffen til ni måneder og begrenset sosiale medier-forbudet til ett år og seks måneder.
Med det opprettholder de at dommen om sosiale medier-forbud ikke strider mot ytringsfriheten.
I videoene omtalte mannen blant annet lagdommere som «forbannede suppehuer» og «åndsfraværende». Han advarte også en tingrettsdommer med uttalelser som kunne oppfattes som trusler, ifølge Advokatbladet.
Les også: Rubio: – Tyskland har innført tyranni i forkledning
Fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Vidar Strømme, har tidligere uttalt til Advokatbladet at saken reiser viktige spørsmål om ytringsfrihet og forhåndssensur, spesielt i lys av Grunnloven § 100 fjerde ledd.
Han påpekte at fradømmelse av retten til å bruke sosiale medier kan anses som en form for forhåndssensur, noe som i utgangspunktet er forbudt.
– Grunnloven § 100 fjerde ledd inneholder et strengt forbud mot forhåndssensur som også gjelder «andre forebyggende forholdsregler. En fradømmelse av retten til TikTok og Snapchat vil i realiteten være det. Etter ordlyden er det derfor i utgangspunktet ikke lovlig, sa han til Advokatbladet.
Les også: Meldingene om skolekritikk som fikk britisk politi til å storme foreldrepars hjem (+)
Nå har Høyesterett besluttet at statlig forhåndssensur på sosiale medier er i henhold til loven.
Mannen har fortsatt å publisere videoer i sosiale medier etter dommen i fjor høst.
Dommen fra Høyesterett markerer en prinsipiell tolkning i loven som gir avklaring i skjæringspunktet mellom ytringsfrihet og privilegiet som er beskyttelse mot netthets. Saken vil få betydning for lignende saker i fremtiden.