Svært få tilfeller.

På UDIs hjemmesider står følgende om følgene av det å reise tilbake til et land det angivelig ikke var trygt å oppholde seg og som ga grunnlag for opphold i Norge:

«Hvis du har flyktningstatus og frivillig har reist til hjemlandet ditt, vil UDI vurdere om du skal miste oppholdstillatelsen din. Da ser vi på årsaken til at du reiste til hjemlandet ditt for å avgjøre hva som skjer med oppholdstillatelsen din.»

Men det skjer i ytterst få tilfeller.

Tall Aftenposten har hentet inn viser følgende om antallet som ble etterforsket og mistet oppholdstillatelsen etter besøk i hjemlandet:

Mistet opphold

• 2019: 4
• 2020: 7
• 2021: 10
• 2022: 2
• 2023 :21
• 2024: 8 (per 31.05)

Fordelt på Land

• Syria: 8
• Usbekistan: 8
• Iran: 8
• Irak: 6
• Afghanistan: 5
• Somalia: 5
• Andre: 12

Ukrainere

I desember 2023 endret regjeringen reglene også får ukrainske flyktninger med kollektiv oppholdstillatelse. Fra da av ble hjemreiser til Ukraina satt som grunn for tilbakekall av opphold i Norge.

Av omlag 77.000 ukrainere som oppholder seg i Norge har UDI så langt åpnet 51 tilbakekallssaker.

38 av sakene er henlagt, opplyser UDI. 13 saker er ikke ferdigbehandlet, opplyses det til Aftenposten.

Politiet etterforsker, men de avgjøres av UDI. Ingen tillatelser er så langt trukket tilbake.

– Mange har vært hjemlandet på grunn av sykdom i nær familie eller begravelse. Noen har hatt litt mildere grunner, som at de skulle ivareta eller reparere eiendommen sin i Ukraina. De fleste har hatt korte opphold i Ukraina på fra noen dager eller noen uker, opplyser fagsjef i UDIs kontrollavdeling, Dag Bærvahr.

En enkelt og kort hjemreise er ikke hjemmel nok til å trekke tillatelser tilbake.

– Det krever en større og mer omfattende vurdering. Hjemreiser til andre land kan gjerne ende opp som alvorlige tilbakekallssaker med falsk ID og asylforklaring, forklarer Bærvahr.