Et lekket dokument fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB viser at ledende kontraetterretningsoffiserer anser Kina som en alvorlig trussel – til tross for de offisielle erklæringene om et tett strategisk partnerskap mellom Moskva og Beijing.
Dokumentet, som er udatert og på åtte sider og skal stamme fra FSBs avdeling for kontraetterretning, er analysert og omtalt av The New York Times i en omfattende artikkel.
Ifølge avisen ble dokumentet fremskaffet av hackergruppen Ares Leaks, som ikke har oppgitt hvordan det ble hentet ut. The New York Times har delt dokumentet med seks vestlige etterretningsbyråer, som alle vurderte det som autentisk.
Dokumentet gir det mest detaljerte innblikket så langt i hvordan russisk etterretning ser på Kina. Det viser at FSB betrakter kinesiske myndigheter som en aktiv sikkerhetstrussel, og advarer mot spionasje, rekrutteringsforsøk og territorialpolitiske ambisjoner fra Beijing.
«Fienden»
Selv om president Vladimir Putin omtaler forholdet til Kina som «ubegrenset samarbeid», bruker FSB internt et annet språk. En hittil ukjent etterretningsenhet omtaler Kina som «fienden», ifølge lekkasjen.
«Du har den politiske ledelsen, og de ønsker tilnærming til Kina,» sier Russland-ekspert Andrei Soldatov, som har gått gjennom dokumentet for The New York Times. «Men du har også sikkerhets- og etterretningstjenestene, og de er svært mistenksomme.»
Ifølge dokumentet ble det like før den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 igangsatt et nytt program i FSB med kodenavn “Entente-4” – et ironisk nikk til vennskapet med Kina. Det reelle målet var å forhindre kinesisk infiltrasjon og spionasje.
Dobbeltspill bak kulissene
Dokumentet antyder at Russland opplever en skjør balanse: På den ene siden er landet økonomisk og teknologisk avhengig av kinesisk støtte. På den andre siden frykter FSB at Kina forsøker å utnytte Russlands krigsfokus og sanksjonssvekkelse til egen fordel.
Les også: E-tjenestens «agenter» – en gjennomgang (+)
Siden invasjonen av Ukraina har Kina blitt en uunnværlig partner for Russland. Kina kjøper russisk olje, forsyner landet med teknologi og militære komponenter, og fyller det kommersielle tomrommet etter vestlige selskaper. De to statene samarbeider også om filmproduksjon og romfart, inkludert planer om en månebase.
Men dokumentet viser at tilliten mellom stormaktene er begrenset. Ifølge FSBs vurdering spionerer kinesiske agenter på russiske militæroperasjoner i Ukraina for å lære om vestlig våpenteknologi og krigføring.
I tillegg uttrykker russisk kontraetterretning uro over at kinesiske akademikere fremmer territoriale krav i det russiske fjernøsten, blant annet gjennom forskning på «eldgamle kinesiske folk» i Sibir. I 2023 publiserte Kina et offisielt kart med historiske kinesiske navn for byer og regioner i Russland.
Taktisk tilbakeholdenhet
FSB-dokumentet viser tydelig at tjenesten forsøker å demme opp for kinesisk innflytelse, men uten å utløse diplomatisk krise. Feltagenter instrueres om å unngå enhver offentlig omtale av kinesisk etterretning som «en potensiell fiende». Samtidig skal følsomme aksjoner mot Kina godkjennes på høyeste nivå.
«Dette illustrerer den interne motsetningen i det russiske regimet,» sier Alexander Gabuev, leder for Carnegie Russia Eurasia Center. «Putin mener at forholdet til Kina er verdt risikoen, men vi ser også at folk internt i systemet er skeptiske til det.»
Gabuev påpeker at Putin og Kinas president Xi Jinping har møttes over 40 ganger, og at det eksisterer en dyp strategisk og økonomisk synergi mellom landene. Russland er en av verdens største energiprodusenter. Kina er verdens største energikonsument.
Ingen ekte allianse
Dokumentet fra FSB bekrefter et velkjent prinsipp i internasjonal etterretning: Allierte kan spionere på hverandre. Som Paul Kolbe, tidligere CIA-agent og nå forsker ved Harvard, sier til The New York Times: «Det finnes egentlig ikke noe som heter vennlige etterretningstjenester.»
Han legger til at mange i det russiske militæret og etterretningsmiljøet lenge har hatt et grunnleggende ubehag overfor Kina. Det lekkede dokumentet bekrefter at dette ubehaget lever videre – selv i en tid der russisk utenrikspolitikk i stadig større grad vender seg østover.
FAKTA: FSB – Russlands mektige sikkerhetstjeneste
FSB (Federalnaja sluzjba bezopasnosti) er Russlands føderale sikkerhetstjeneste og hovedarvtakeren etter den sovjetiske KGB. Tjenesten ble formelt opprettet i 1995, tre år etter at KGB ble oppløst i kjølvannet av Sovjetunionens fall. FSB har i dag en nøkkelrolle i president Vladimir Putins maktapparat og regnes som en av de mektigste institusjonene i Russland.
Oppgaver og ansvar:
FSB har ansvar for kontraetterretning, innenlandsk etterretning, grensekontroll, anti-terrorvirksomhet og overvåkning av politisk aktivitet. Tjenesten fungerer som både etterretningstjeneste og innenrikspoliti, og har vide fullmakter til å overvåke, arrestere og avhøre personer mistenkt for trusler mot staten.
I tillegg til å beskytte Russlands sikkerhet mot ytre og indre fiender, har FSB en viktig rolle i å overvåke sivilsamfunnet, politiske motstandere og uavhengige medier. Organisasjonen fører også tilsyn med datasikkerhet og kommunikasjonsinfrastruktur gjennom underavdelinger som Center 18 og Center for Informasjonssikkerhet.
Antall ansatte:
Det finnes ingen offisielle tall, men FSB anslås å ha mellom 200 000 og 250 000 ansatte, inkludert egne grensevakter. Tjenesten er organisert i regionale avdelinger i hele Russland, i tillegg til spesialiserte enheter som jobber med økonomisk kriminalitet, terror, politisk overvåkning og fremmed etterretning.
Ledelse:
FSB ledes i dag av Aleksandr Bortnikov, som har hatt stillingen siden 2008. Bortnikov er tidligere KGB-offiser og regnes som en lojal støttespiller for Putin. Han sitter i det nasjonale sikkerhetsrådet og er en del av presidentens nærmeste krets. Under hans ledelse har FSB fått stadig større innflytelse over statsapparatet og rettssystemet.
Mer om FSB fra Wikimedia her.
Faktaboksen er skrevet ved hjelp av ChatGPT.