Dette er en kommentar.
Bare et land i verden bruker mer strøm pr. innbygger enn Norge. Det landet er Island.
Denne statistikken blir gjerne brukt som et bevis på at vi i Norge sløser med energi. Det er bare tøv.
Statistikken gjenspeiler snarere økonomiske jernlover: Island har kunnet høste billig geotermisk energi. Norge har kunnet gjøre bruk av våre enorme vannkraftressurser.
Lenge betød dette at vi hadde unormalt billig elektrisitet. Vi kunne ikke eksportere vannkraft, men i stedet eksporterte vi aluminium (Norsk Hydro), kunstgjødsel (Yara) og silisium (Elkem).
Kraftbransjen solgte billig, og som alle bransjer liker den ikke det. Derfor arbeidet den hardt for utenlandskabler, noe deler av kraftkrevende industri, især fagbevegelsen, arbeidet imot, men det var en kamp de vant.
Argumentet var at utenlandskablene kun ville øke prisene noen få øre, og uten utenlandskabler ville det være umulig å bygge ut all vindkraften som man behøver.
Slik ble tanken om Norge som Europas batteri født: Vi skulle kunne importere masse billig strøm når vinden blåste og solen skinte, og så skulle vi kunne selge dyrt ved vindstille og overskyet vær.
Resultatet av denne energipolitikken har vi alle fått føle på kroppen de siste årene.
Et moment bør nevnes her: Lenge er vi blitt fortalt at fornybar kraft, især sol, men også landvind, nå er blitt de rimeligste måtene å produsere elektrisitet på.
Dette stemmer hvis man ser på LCOE (levelized cost of electricity); det vil si den gjennomsnittlige strømprisen et kraftverk må ha for ikke å tape penger over tid.
Dessverre er LCOE ubrukelig for å vurdere hva som gir de rimeligste strømprisene over tid.
Enkelt forklart gir sol- og vindkraft når været vil, ikke når du trenger det. Alle som noensinne har dratt på tur med en seilbåt uten motor, forstår konseptet. Og det er utvilsomt slik at en seilbåt har lavere utgifter til drivstoff hvis du skal seile fra Kristiansand til Oslo enn en motorbåt, likevel ble seilskutene utkonkurrert.
Energi når du behøver det har mye større verdi enn energi som er avhengig av værgudene.
Derfor har Tyskland fått dyr energi, og derfor økte industriproduksjonen i Kina med over 5,6 prosent i mai, mens den i Tyskland raste med 6,5 prosent.
Industrien flytter dit energien er billig, og det er ikke Norge, og i hvert fall ikke Tyskland.
I fjor hadde Norge et kraftoverskudd på 20,5 TWh. Det er mye. Hele Danmark brukte 33 TWh, men selv om vi er på andreplass i verden i elektrisitetsforbruk, og selv om industrien forlater Europa, og selv om utenlandskablene langt på vei har fjernet det eneste konkurransefortrinnet kraftkrevende industri har her til lands, så skal vi nå altså i fremtiden bruke mye mer elektrisitet.
Men prognosene om et fremtidig kraftunderskudd er et resultat av tvilsomme politiske valg, og vil kreve enorme subsidier for å bli gjennomført.
Det første eksemplet er galskapen som går under navn «elektrifisering» av sokkelen.
I fjor brukte sokkelen omlag 12 TWh, og ifølge Statnett skal sokkelen bruke 20 TWh i 2030. Helt unødvendig, fryktelig dyrt, og med trolig null effekt på verdens klima. Kvotene norsk olje- og gassindustri ikke vil kjøpe, vil bli kjøpt av andre, og gassen vi sparer vil bli brent av andre. I sum utgifter for å øke de globale utslippene.
Kuttet vi ut den galskapen nå, ville kraftoverskuddet vårt økt til over 30 TWh.
I dag bruker landbasert industri nesten 40 TWh, men den industrien er snart utkonkurrert av land som har billigere energi enn oss. Isåfall vil kraftoverskuddet øke til hele 70 TWh.
Både LO og NHO mener for øvrig at det er mulig å kutte energiforbruket i bygg med hele 10 TWh før 2030. Isåfall er strømoverskuddet vårt hele 80 TWh, nesten 2,5 ganger mer elektrisitet enn det hele Danmark forbruker.
Kanskje vil det komme massevis av hydrogenfabrikker og batterifabrikker og anlegg for lagring av CO2 som vil kreve mye mer energi enn dette.
Kanskje.
Men foreløpig så bør vi huske at det eneste som står igjen etter at broren til Siv Jensen ville starte batterifabrikk er en diger lagerhall i Mo i Rana, og at en av Norges fremste økonomer mener at den aktive statlige energipolitikken til dagens regjering rett og slett er sprø, eller som Magne Mogstad sa til NRK: «Ideen om at næringsministeren skal bestemme at batterier er noe vi skal satse på og gi ekstra støtte til det, er helt sprøtt.»
Nå vil regjeringen bygge ut masse strøm med offentlige penger, før industrien som også vil kreve masse offentlige subsidier kommer.
Det er ikke slik man gjør et land rikt. Det er slik man gjør et land fattig.
Det finnes imidlertid et unntak fra denne subsidierte og politisk styrte påståtte kraftmangelen. Tidligere var vannkraft mest lønnsom innenfor produksjon av jern, aluminium, silisium og som kunstgjødsel. Nå er det en enorm økning i etterspørselen etter datasentre, og bølgen av kunstig intelligens øker denne etterspørselen enda mer. Som nevnt tidligere, skaper kunstig intelligens et potensielt uendelig kraftbehov.
Det finnes grenser for hvor mye kunstgjødsel og aluminium vi behøver, det finnes ingen grenser for antallet beregninger.
Kraftbehovet til datasentre og kunstig intelligens er dessuten ekstremt stabilt, dette innebærer bruk av gasskraft eller kjernekraft i USA og for eksempel vannkraft i Norge
Den norske vannkraften kunne derfor blitt ekstremt verdifull hvis vi ønsket å eksportere bytes og beregninger, ikke subsidiert hydrogen og batterier.
I så fall vil vårt kraftoverskudd virkelig komme til nytte, og Norge kunne få en nøkkelrolle innenfor kunstig intelligens. Istedenfor Europas batteri, så kunne vi blitt Europas hjerne. Det høres mer lukrativt ut, og Google har ikke bedt om ett øre i subsidier, kanskje de burde tigge om noen titalls milliarder kroner i subsidier? Da vil norske politikere tro at de kommer med et industrieventyr.