Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Nok en gang ser vi at norske medier ikke forteller hele sannheten når de rapporterer om krigen i Gaza. Flere medier, deriblant Nettavisen, NRK, VG og Aftenposten kunne for noen dager siden melde at et stort antall akademikere (antallet varierer mellom 500-700) som forsker på folkemord nå har konkludert med Israel begår folkemord på Gaza.
International Association of Genocide Scholars (IAGS) som er paraplyorganisasjon til disse «forskerne» beskrives av media som den fremste organisasjonen i verden når det gjelder kunnskap og forskning på folkemord. Publikum gis inntrykk av dette er en upolitisk akademisk institusjon a la et nasjonalt vitenskapsakademi. Dette er en grov forvrenging av virkeligheten.
Hvor kommer tallet 700 fra?
Nettavisen skriver «700 folkemord-forskere: Israel begår folkemord». Hvor har Nettavisen tallet 700 fra? IAGS oppgir på egen hjemmeside at de har ca 600 medlemmer. Hvor kommer de resterende 100 fra?
I første omgang formidlet NTB nyheten som om det forelå en grundig og representativ avstemning i IAGS, og meldte at 86 prosent av fagfolkene støttet at Israel begår folkemord. Basert på dette regnet mediene seg frem til at antallet måtte være 500 medlemmer som stemte for resolusjonen (600*,086=500). Det stemmer heller ikke. Det NTB «glemte» å fortelle var at kun 28 prosent av medlemmene deltok i avstemmingen. Dette har Aftenposten i ettertid korrigert. Et tall på 86 prosent støtte fra under en tredjedel av de stemmeberettigede er langt fra representative. Så tallet er verken 500 eller 700, men ca 144 medlemmer. Hver er så disse «ekspertene»?
Akademisk autoritet for en pris av USD 30,-
Skal man ta en posisjon som verdens fremste organisasjon på folkemord krever det imidlertid de høyeste standarder for akademisk stringens, politisk nøytralitet og metodisk konsistens – standarder som kritikere hevder at organisasjonen ofte ikke klarer å oppfylle. Kjernekritikken mot IAGS er at den ofte fungerer mindre som en nøytral instans og mer som en politisk interessegruppe, et skifte som risikerer å undergrave dens akademiske troverdighet og alvoret i selve begrepet «folkemord».
IAGS stiller overhodet ingen krav til faglige kvalifikasjoner. I motsetning til en lisensiert profesjonsforening (f.eks. legeforeninger) har ikke IAGS mekanismer for å sikre at medlemmene faktisk har kompetanse på feltet utover egeninteresse. IAGS er en frivillig medlemsorganisasjon som er åpen for alle og enhver. Det eneste som kreves for å bli medlem er at man har et kredittkort og betaler en medlemskontingent basert på ens egen årlig inntekt, minimum USD 30 – maksimalt USD 125 pr år. Ifølge IAGS sin egen nettside kan praktisk talt enhver som betaler kontingenten bli medlem.
Medlemmene er akademikere, menneskerettighetsaktivister, studenter, museums- og minnesmerkefagfolk, politiker, pedagoger, antropologer, uavhengige akademikere, sosiologer, kunstnere, statsvitere, økonomer, historikere, folkerettsforskere, psykologer og litteratur- og filmforskere, you name it. Det betyr at enhver person som betaler kontingenten kan kalle seg «medlem av en internasjonal forening for folkemordsforskere.»
En betalende student eller menneskerettsaktivist har samme formelle medlemsstatus som en professor med 40 års erfaring fra forskning på folkemord. Dette gir akademisk legitimitet, noe som misbrukes av aktivister, lobbyister og regjeringsrepresentanter for å pynte på sine egne synspunkter.
Styremeldlem i Honest reporting, Salo Aizenberg fra fant en åpen medlemsliste hvor 80 personer var fra Irak – et land uten noen universiteter med solide fagmiljøer på folkemord.
Adolf Hitler som folkemord ekspert
Aizenberg, og Midtøsten-analytiker Eitan Fischberger demonstrerte onsdag på sosiale medier hvor enkelt det er å bli medlem av foreningen, noe som førte til en bølge av søknader. De som ønsket å bli «folkemordforskere» oversvømmet nettstedet, og noen søkte som nazilederen Adolf Hitler eller Star Wars-skurken Keiser Palpatine. Ingen tvil om at gamle Adolf har kompetanse på området, men han er jo død!
Dette har heller ikke gått den svenske satirikeren, forfatteren, podcastverten og pro-israelsk samfunnsdebattant, Aron Flam hus forbi. Han forteller på sin Facebook-side at han har benyttet seg av muligheten til å bli medlem av IAGS.
Etter denne avsløringen av Aizenberg, Flam og andre, har IAGS svart med å gjøre nye medlemmer inaktive og fjerne offentlig tilgang til medlemsregisteret. I skrivende stund er det nemlig ikke lenger mulig å melde seg inn på direkte via hjemmesiden.
IAGS – en interessegruppe med et sterkt politisk engasjement
IAGS ligner mer en interessegruppe med et sterkt politisk engasjement enn et nøytralt akademisk gremium på grunn av sin selektive og politiserte tilnærming. Dens resolusjoner retter seg ofte mot spesifikke konflikter som er i tråd med medlemmenes ideologiske holdninger, mens andre overgrep som oppfyller lignende juridiske kriterier ignoreres.
Denne selektiviteten – som IAGS holdning til Gaza står i sterke kontrast til den relative stillheten knyttet til andre mulige folkemord og krigsforbrytelser som borgerkrigen i Syria – avslører en partiskhet som undergraver dens påstand om faglig objektivitet. At en betydelig andel av medlemmene kommer fra land medlemmer fra muslimske land hvor Israelhatet står sterkt fører til at konklusjonene deres på dette området må betraktes som mindre troverdige og preget av bias.
Folkemord er alt for viktig til å la det gå politikk i det!
Selv om IAGS utvilsomt utfører viktig arbeid med å fremme folkemordsundervisning og vår felles hukommelse, er dens troverdighet svekket av anklager om politisering, selektivitet og en sammenblanding av forskning med aktivisme. For en organisasjon hvis valuta er moralsk autoritet, er selv et inntrykk av partiskhet dypt skadelig. For å bevare sin integritet og temaets alvor må IAGS strebe etter større konsistens, demonstrere streng nøytralitet og bekrefte at dens primære plikt er til faglig strenghet, ikke politisk aktivisme. Ofrene for folkemord fortjener en arv bygget på uangripelige fakta, ikke omstridt politikk.
I en tid der publikums tillit til redaktørstyret medier er det avgjørende at mediene fremstiller sannheten nøyaktig og unngår å gi ubegrunnet akademisk legitimitet til politiske standpunkter. Å drive uærlig aktivisme under dekke av objektiv rapportering undergraver offentlig tillit og den frie debatten. Ofrene for konflikter fortjener en ærlig og nøktern gjengivelse av fakta, ikke en fortelling som er formet av ensidige interesser.