Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Den 7. oktober 2023 markerte en dag med ufattelig redsel for det jødiske folk. I et kvalmende, bestialsk og vel koordinert angrep fra Hamas og andre palestinske terrorgrupper, ble ca 1200 uskyldige liv brutalt slukket. Menn, kvinner og barn – noen ikke engang ett år gamle – ble slaktet med kaldt blod.
Ifølge en offentliggjort rapport fra Human Rights Watch begikk palestinere en rekke krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under angrepet. Angriperne kastet granater og skjøt inn i tilfluktsrom, de skjøt rakettgranater mot hjemmene, satte fyr på hus slik at folk brant inne eller ble kvalt til døde av røyk, ande ble tvunget ut og drept på stedet eller tatt som gisler og bortført.
Palestinerne tok 251 personer som gisler og brakte dem til fangenskap i Gaza. Den yngste av dem hadde ikke rukket å fylle et år en gang. Lille baby Kfir har fylt et år i fangenskap og vært i terroristenes vold lenger enn tiden han har fått med sammen med sin mor og far. Den dag i dag er over 130 fortsatt arrestert, deres skjebne er ukjent.
Ifølge Israelske myndighet holdes fremdeles 101 personer som gisler, 4 av dem ble bortført i 2014-2015. Familier er revet i stykker, liv knust, og den hjemsøkende usikkerheten om hvorvidt deres kjære fortsatt er i live vedvarer et år senere. Den 7. oktober 2023 var den verste dagen i det jødiske folks historie siden holocaust.
Og likevel, her er vi, bare ett år etter denne grusomheten, og ser på hvordan pro-palestinske aktivister nå gjør sitt for å kapre denne dagen med dyp jødisk sorg. At de ikke ønsker å stå sammen med ofrene i deres sorg for så være, men at pal-aktivistene vil holde demonstrasjoner til fordel for palestinere, og med vilje ignorere terroren som ble påført jøder nøyaktig ett år tidligere, og som er årsaken til grusomheten som foregår på Gaza er ikke greit. Det er en avskyelig demonstrasjon av følelsesløshet og grusomhet, en bevisst handling for å overskygge og slette lidelsene til uskyldige jødiske liv.
Dette er ikke bare tonedøvt – det er direkte kvalmende. Det er intet mindre enn en kalkulert, ondsinnet fornærmelse mot minnet om ofrene. Disse aktivistene, i sin besettelse av å fremme deres politiske agenda, har krysset alle grenser for anstendighet og respekt. De forsøker å omskrive historien, forvandle en sorgdag til en dag med propaganda, og enda verre, de får lov til å gjøre det uten meningsfullt tilbakeslag.
Hvor er forargelsen fra media? Hvor er stemmene til journalister og redaktører som burde fordømme denne sjofle handlingen? Hvor er statsministeren og utenriksministeren, hvor er talspersoner for trossamfunnene, hvor er muslimsk dialognettverk? I stedet blir vi møtt med en øredøvende stillhet fra de mange som har valgt å ignorere denne kapringen eller, enda verre, å gi sympatisk dekning av eller støtte til disse pro-palestinske demonstrasjonene. De er medskyldige. Ved å nekte å fordømme disse protestene for hva de er – en grotesk krenkelse av minnet til ofrene – gjør de det mulig for denne forskrudde fortellingen å vedvare.
De samme mediene som er så raske til å dekke hver pro-palestinsk marsj eller demonstrasjon med empati og nyansering, klarer på en eller annen måte ikke å gjenkjenne den svimlende moralske uanstendigheten i det disse aktivistene gjør. Det som er enda mer sjokkerende er at dette ikke er første gang. Vi har sett dette før – pro-palestinske aktivister kaprer øyeblikk av jødisk sorg og gjør dem til plattformer for deres sak.
Ta for eksempel natten mellom 9. og 10. november, da jøder over hele verden høytidelig minnes Krystallnatten – natten i 1938 da nazister herjet gjennom jødiske samfunn i Tyskland og Østerrike, knuste synagoger, bedrifter og hjem og markerte begynnelsen på Holocaust. Pro-palestinske aktivister har skamløst kapret også denne natten for refleksjon, for å fremme egen agenda. Parallellene er kvalmende. Det er som om disse aktivistene er fast bestemt på å frarøve jøder deres sorgøyeblikk, å vri hver høytidelig anledning til en pervertert politisk uttalelse. Det er en makaber, skammelig handling av historisk revisjonisme, og likevel ser verden på i medskyldig taushet.
De som deltar i disse demonstrasjonene – aktivister, arrangører og deres støttespillere – må holdes ansvarlige. Men det må også politikerne, journalistene og akademikerne som står på og lar dette skje. De er alle skyldige. Ved å ignorere disse moralske hærverkshandlingene, støtter de stilltiende slettingen av jødisk lidelse og bagatelliseringen av jødisk historie. Under krigen var det få nordmenn som var medlem av NS, men mange «gode nordmenn» som deltok i jødeforfølgelsene.
Dette er ikke et spørsmål om ytringsfrihet eller retten til å protestere – dette handler om grunnleggende menneskelig anstendighet. Det er 364 andre dager i året for disse aktivistene å lufte sine klager, å rope sine slagord og vifte med flaggene sine. Men å velge denne dagen, av alle dager, for å iscenesette disse protestene er intet mindre enn grotesk. Det er en forsettlig vanhelligelse, en bevisst fornærmelse mot minnet om terrorofrene og mot det jødiske samfunnet over hele verden.
Vi kan ikke stå på og la dette fortsette. Å la disse protestene forbli uimotsagt er å tolerere dem. Det er å si at jødiske liv, jødisk historie og jødisk sorg ikke betyr noe. Det er å tillate en fortelling der terrorister glorifiseres, og deres ofre blir glemt.
Til deg som står sammen med demonstrantene, som synger sine slagord og vifter med flaggene denne dagen: skam dere! Du kjemper ikke for rettferdighet – du spytter på gravene til uskyldige mennesker. Og til mediene som står ved siden av og ser på i stillhet: din taushet taler mye. Du er medskyldig i denne sjofle slettingen. Du er også ansvarlig for å la dette groteske skuespillet utfolde seg. Og sist, men ikke minst til palestinerne som trenger støtte, vis dere som moralske, anstendige mennesker og skrik ut at den type støtte vil vi ikke ha!
Vi må reise oss, si ifra og si: Ikke mer.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
En eksistensiell krig (+)