Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) reagerer kraftig på planene om en Palestina-demonstrasjon i Oslo 7. oktober, på treårsdagen for Hamas-angrepet mot Israel.

– Vi kan gjøre det 8. oktober, vi kan gjøre det 6. oktober. Men 7. oktober er som en helligdag. Det handler om å forstå hva man signaliserer, sier Farahmand i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.

Han mener deler av venstresiden burde vise større forståelse for hvilken betydning selve datoen har.

– Der mener jeg at venstresiden mangler litt skam. Litt evne til å tenke over at dette ikke er dagen for det.

Demonstrasjon på Jernbanetorget

Demonstrasjonen i Oslo er planlagt under parolen «Støtt den palestinske motstandskampen!» og skal avholdes på Jernbanetorget 7. oktober. Oslo Sosialistisk Ungdom var opprinnelig tilsluttet arrangementet, men har senere trukket seg. Rød Ungdom står fortsatt bak markeringen.

SU-leder Sara Ude Hasle har sagt at hun oppfatter arrangementet som en støttedemonstrasjon for Hamas og oppfordret Rød Ungdom til å trekke seg. Rød Ungdom har på sin side avvist denne karakteristikken og understreket at organisasjonen tar avstand fra terror mot sivile.

FOR-leder Marielle Leraand, som også er knyttet til demonstrasjonen, har skrevet at arrangementet ikke er en støttedemonstrasjon for Hamas, men støtte til dem som på ulike måter deltar i det hun omtaler som den palestinske motstandskampen.

For Farahmand er det først og fremst valget av dato som gjør markeringen problematisk.

Han sammenligner det prinsipielt med å legge en politisk markering til en dato som allerede har en sterk historisk betydning for ofrene for en voldshandling.

– Det er denne forståelsen av hva man signaliserer, sier han.

– Arbeiderpartiet har forholdt seg saklig

Farahmand understreker samtidig at han ikke skjærer hele den politiske venstresiden over én kam.

– Når jeg sier venstresiden, så er jo Arbeiderpartiet en del av venstresiden, men Arbeiderpartiet har klart å forholde seg saklig her, sier han.

Han viser også til at SU har trukket seg fra markeringen. Det skjedde etter kritikken mot arrangementet, og SU-lederen har omtalt organisasjonens opprinnelige tilslutning som en «grov svikt i rutinene».

Farahmands kritikk retter seg dermed først og fremst mot de miljøene som fortsatt ønsker å gjennomføre markeringen nettopp 7. oktober.

Viser til reaksjonene etter Hamas-angrepet

Farahmand går deretter tilbake til dagene etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Han mener reaksjonene den gangen viste en dypere politisk og kulturell konflikt også i Norge.

– Hvis vi går tilbake til 7. oktober for tre år siden og ser på de påfølgende dagene, så ble det ikke arrangert så mange støttedemonstrasjoner blant muslimske miljøer for de jødiske ofrene, sier han.

Farahmand hevder at enkelte miljøer i stedet raskt gikk ut i gatene med slagord til støtte for intifada og den palestinske kampen.

– Her var det en del grupper blant muslimer som på en måte var klare til å støtte Hamas sine handlinger, nesten uavhengig av hva som hadde skjedd, sier han.

Han mener dette bør tas mer alvorlig enn det har blitt gjort.

Mener Hamas blir bortforklart

Farahmand reagerer også på hvordan Hamas omtales i deler av den offentlige debatten. Han mener organisasjonens ideologi og handlinger til tider blir skjøvet til side fordi oppmerksomheten i stedet rettes mot palestinernes situasjon og Israels krigføring.

– Det er derfor jeg synes folk slipper unna med å bortforklare hva Hamas er, sier han.

Farahmand understreker at han forstår argumentet om at man i en konflikt kan være nødt til å snakke med Hamas. Men han mener det er noe annet enn å legitimere eller støtte organisasjonen.

– Jeg skjønner at man må snakke med dem. Men hvor mye støtte skal man gi til dem? spør han.

Han beskriver Gaza-krigen som «grusom på alle måter», men mener samtidig at informasjonen som har kommet ut av Gaza må vurderes kritisk fordi Hamas har hatt stor kontroll over området og fordi journalister har arbeidet under svært vanskelige forhold.

Frykter import av konflikten

Farahmand mener den sterke mobiliseringen rundt Palestina også viser hvordan konflikter langt utenfor Norge kan få stor betydning i norsk politikk.

Senere i samtalen forteller han om ungdomspolitikere som skal ha sagt at Israel–Palestina-konflikten er blant de vanskeligste temaene å diskutere offentlig. Ifølge Farahmand har enkelte opplevd trusler og å bli spyttet på dersom de inntar standpunkter som oppfattes som for Israel-vennlige.

– Det mest skarpe man kan debattere er en konflikt som er i en helt annen del av verden, sier Farahmand.

For ham blir derfor striden rundt markeringen 7. oktober del av et større spørsmål: Hvordan konflikter i Midtøsten påvirker politiske motsetninger, identitet og forholdet mellom grupper i Norge.

Men akkurat når det gjelder årsdagen for Hamas-angrepet, mener han løsningen burde være enkel.

– Vi kan gjøre det 8. oktober. Vi kan gjøre det 6. oktober. Men 7. oktober – da må man tenke over hva man signaliserer.