Regjeringen vil avvikle den statlige støtten til selfangst fra 2027. Dyrevernorganisasjonen NOAH feirer beslutningen, mens regjeringen selv begrunner kuttet med svak lønnsomhet og stadig færre deltakere.
I årets budsjett er det satt av 1,5 millioner kroner til selfangstnæringen. Fra neste år foreslår regjeringen å fjerne tilskuddet helt.
– Endelig tar regjeringen til vettet
Støtten har hatt som mål å bidra til å fylle den norske kvoten på grønlandssel, samtidig som næringen skulle bli mer lønnsom. Men i statsbudsjettet konstaterer regjeringen at ordningen ikke har lykkes.
«Tilskuddet har ikke lykkes med å skape økt lønnsomhet fra selfangstprodukter, og deltakelsen i selfangsten har vært nedadgående over lengre tid», heter det.
Selfangsten har slitt med lav etterspørsel etter selskinn og andre produkter fra fangsten. Skinn har tradisjonelt vært den viktigste inntektskilden, men markedet har over lang tid vært svakt. Også kjøtt og olje fra spekket har vært forsøkt utviklet som inntektskilder, uten at dette har gjort næringen økonomisk selvbærende.
Prisene i førstehåndsomsetningen har ikke vært høye nok til å gjøre selfangst lønnsom uten subsidier. De siste ti årene er det bevilget rundt 19–20 millioner kroner i direkte subsidier til selfangst, uten å justere for inflasjon.
I 2025 gikk hele den statlige støtten på 1,5 millioner kroner til ett fartøy og ett mottak.
NOAH har i flere år arbeidet for å få fjernet subsidiene. Organisasjonen viser også til egne opinionsundersøkelser der bare 15 prosent av nordmenn oppgir at de støtter subsidier til selfangst.
– Dette kuttet skulle vært gjort for mange år siden, men endelig tar regjeringen til vettet når det gjelder selfangst, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH i en pressemelding.
Les også: Hodeløs og hjerteløs viltforvaltning
Slår ihjel selunger
Kritikken mot selfangsten har imidlertid ikke bare handlet om økonomi, men også om selve avlivingsmetodene. Etter dagens regelverk skal voksne dyr først skytes i hjernen, før de slås i hodeskallen med hakapik og deretter blodtappes.
Selunger kan derimot også direkte avlives med hakapik eller slagkrok.
Ved bruk av hakapik skal dyret først slås med den butte enden slik at skalletaket knuses, før piggen drives ned i hjernen og dyret blodtappes umiddelbart.
Metodene er tillatt og regulert nettopp med krav om dyrevelferdsmessig forsvarlig avliving, men dyrevernorganisasjoner som NOAH har i en årrekke kritisert fangsten som brutal.
– Selfangst fører til lidelse for dyr, og desimerer en art som nå er internasjonalt rødlistet og i stadig nedgang, understreker Martinsen videre i pressemeldingen.
Les også: NOAH ut mot rekordhøy jervejakt: Ministeren feirer miljøkriminalitet
Nær truer dyreart – likevel ble jakten subsidiert
Grønlandssel ble i 2025 flyttet fra kategorien «livskraftig» til «nær truet» på den globale rødlisten til IUCN. Organisasjonen peker først og fremst på tap av havis som følge av klimaendringer som trussel mot arten.
NOAH mener regjeringen burde lagt større vekt på dette i begrunnelsen for kuttet.
– Begrunnelsen er at «deltakelsen i selfangsten har vært nedadgående over lengre tid» og at næringen ikke kan stå på egne ben økonomisk. Det virker kunstig å ikke innrømme at selene faktisk er sårbare og bør vernes, sier Martinsen.
– Men uansett begrunnelse støtter NOAH dette kuttet og anser det helt nødvendig, sier Martinsen.
Havforskningsinstituttet har samtidig et mer nyansert bilde av selve bestandsutviklingen. I rådet for 2026 skriver instituttet at datagrunnlaget er usikkert, men at bestanden kan ha gått tilbake frem mot 1980-tallet og deretter fremstått relativt stabil de siste 30–40 årene.
For 2026 anbefalte instituttet en maksimal norsk kvote på 8.935 grønlandssel.
Les også: Kritiserer regjeringens nei til momskutt på frukt og grønt