Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 er positivt overrasket over statsbudsjettet fra finansminister Jens Stoltenberg. Til tross for at staten allerede bruker mer enn 600 milliarder oljekroner, mener Knudsen at budsjettet er ansvarlig og trolig litt strammere enn Norges Bank har lagt til grunn.
– Jeg synes det er et veldig flott budsjett, sier Knudsen i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.
Han trekker særlig frem skattelettelsene på inntekt og den beskjedne veksten i oljepengebruken.
– I 2027-budsjettet er det jo et ansvarlig budsjett. Pengebruken øker bare med et par milliarder kroner. Det er nokså sjelden at vi har så liten vekst i oljepengebruken, sier han.
Utgangspunktet er riktignok høyt. Oljepengebruken har passert 600 milliarder kroner, men Knudsen mener regjeringen likevel kunne valgt å bruke betydelig mer dersom den hadde ønsket det.
– 10–15 milliarder å gå på
Ness spør hvor mye mer penger regjeringen kunne brukt før budsjettet begynte å bli så ekspansivt at det kunne påvirke inflasjonen og renteutsiktene negativt.
– 10–15 milliarder kan du nok legge på budsjettet, svarer Knudsen.
Han viser til at Norges Bank har lagt til grunn en oljepengebruk tilsvarende rundt 2,8 prosent av Oljefondet, mens regjeringens forslag ligger på 2,7 prosent.
– Rent matematisk er forskjellen cirka 20 milliarder. Men la oss si at det i hvert fall er 15 milliarder å gå på før du begynner å passere det som er Norges Banks anslag, sier han.
Dersom regjeringen hadde gått helt opp til tre prosent av fondet, ville det ifølge Knudsen gitt rom for rundt 60 milliarder kroner mer i pengebruk.
– Tre prosent er jo fortsatt ganske ansvarlig, sier han.
Med internasjonal uro og en krevende politisk situasjon kunne regjeringen derfor ha valgt en langt mer ekspansiv linje.
– Man kunne jo tenkt at de skulle fyrt på litt ekstra, sier Knudsen.
Kan være positivt for renteutsiktene
Knudsen mener også budsjettet isolert sett er gode nyheter for renteutsiktene. Regjeringens egne beregninger viser etter hans vurdering et budsjett som ligger tett på nøytralt, eller kanskje svakt kontraktivt.
– Hvis dette hadde blitt vedtatt, så ville jeg sagt at det faktisk er litt på nedsiden av det som Norges Bank har lagt til grunn, sier han.
Det betyr ikke nødvendigvis at budsjettet i seg selv vil utløse rentekutt. Knudsen understreker at en rekke andre forhold har større betydning for Norges Banks vurderinger enn noen få milliarder kroner mer eller mindre på statsbudsjettet.
Han peker også på at Norges Bank tidligere har lagt til grunn en noe ekspansiv utvikling i offentlig pengebruk de kommende årene, blant annet som følge av økte forsvarsutgifter.
– Dette virker som en ansvarlig og grei inngang til et slikt budsjett, sier han.
Skattekutt – men ikke alle vinner
En av overraskelsene er regjeringens kutt i inntektsskatten. Knudsen mener det er et interessant grep fra en Arbeiderparti-regjering, særlig fordi høyere inntekter får større skattelettelser målt i kroner.
Han tror dyrtid, høye renter og svekket kjøpekraft er en viktig forklaring.
– En måte å støtte kjøpekraften på er å ta inn mindre skatter. Det er nok litt et resultat av tiden vi lever i, sier han.
Men skattekuttene betyr ikke at alle husholdninger kommer bedre ut. Økte avgifter kan mer enn spise opp gevinsten for enkelte.
Knudsen bruker seg selv som eksempel. Familien har både bensin- og dieselbil, og han anslår at økte drivstoffkostnader kan koste ham mellom 10.000 og 15.000 kroner.
– For mitt budsjett på begge biler er det 35.000 kroner i bensin- og dieselutgifter. Så jeg er jo en slags taper akkurat fra den endringen der, sier han.
Samtidig anslår han at skattelettelsen for en husholdning med to personer i jobb kan være rundt 3.500 kroner.
– Alt i alt taper vi jo kanskje 10.000 eller et eller annet fra i år til neste år, sier Knudsen.
Han understreker likevel at regnestykket vil variere kraftig mellom husholdninger, blant annet avhengig av bilhold, strømforbruk og hvor i landet man bor.
– Veldig tilhenger av kjedelige budsjetter
Ness spør om statsbudsjettet rett og slett er litt kjedelig. Det mangler store reformer eller spektakulære enkelttiltak som kunne satt et tydelig politisk preg på regjeringens prosjekt.
Knudsen ser ikke nødvendigvis det som noe problem.
– Jeg er veldig tilhenger av kjedelige budsjetter. Det pleier jeg å si, at jeg håper det blir kjedelig, sier han.
Skattekuttet er etter hans syn det mest overraskende grepet. Ellers fremstår budsjettet først og fremst som moderat og ansvarlig.
Samtidig er han litt overrasket over at regjeringen ikke har brukt anledningen til å markere seg politisk tydeligere før neste års lokalvalg.
– Det er jo ikke et valgbudsjett, sier han.
Kan bli dyrere i forhandlingene
Den store usikkerheten er hva som skjer når Arbeiderpartiet skal forhandle med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.
Knudsen tror blant annet endringene i elbilfordelene og profilen på skattekuttene kan bli forhandlingskort. SV og Rødt kan ønske en annen fordeling av skattelettelsene, mens MDG kan forsøke å reversere deler av innstrammingene for elbilene.
Han forventer heller ikke at forhandlingene vil gjøre budsjettet strammere.
– Det blir nok ikke forhandlet ned. Det blir nok forhandlet opp, sier han.
Likevel mener han det er begrenset hvor dramatisk forskjellen vil bli. Dersom partiene flytter rundt 10–15 milliarder kroner, skjer det innenfor en samlet oljepengebruk på over 600 milliarder kroner og et statsbudsjett på flere tusen milliarder.
Knudsen mener derfor de rødgrønne partiene kan ha mer å vinne på å bli raskt enige enn på langvarig strid om relativt små beløp.
– Det er jo en stor fordel for rødgrønn side hvis de klarer å vise at de kommer i land med et budsjett uten at det blir for mye krangling, sier han.
For opposisjonen mener både Ness og Knudsen at utgangspunktet kan være vanskeligere. Når regjeringen både kan vise til skattekutt og en forholdsvis moderat oljepengebruk, blir det mindre åpenbart hvor angrepet skal settes inn.
Gir budsjettet en femmer
Til slutt ber Ness sjeføkonomen om å gi Stoltenbergs budsjett terningkast.
Knudsen lander på fem.
– Jeg tenker dette budsjettet er et femmerbudsjett. Du kan si at pengebruken er høy på 600 milliarder. Skulle gjerne ønske at den kom ned. Men jeg tror det er mye større sjanse for at vi kan blåse dette enda mer på oppsiden, sier han.
Han viser til at oljepengebruken på 2,7 prosent av fondet ligger godt innenfor handlingsregelen.
Samtidig mener Knudsen at selve handlingsregelen på sikt bør vurderes. Han ønsker seg en regel som i større grad tar hensyn til hvor kraftig statsbudsjettet faktisk påvirker norsk økonomi, og mindre mekanisk knytter pengebruken til verdien av Oljefondet.
– Jeg håper etter hvert at vi kan få en litt mer fornuftig handlingsregel som tar litt høyde for at ting kan svinge mer i finansmarkedene, sier han.
Ness gir også budsjettet en femmer, men spår at karakteren kan falle når de rødgrønne partiene er ferdige med forhandlingene.
– Jeg tipper at forhandlingene gjør det til en firer. Eller treer, til og med, sier Ness.