Mens USA forsøker å få fart på fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina, sender EUs utenrikssjef Kaja Kallas en tydelig advarsel. Europa vil ikke godta å bli satt på sidelinjen dersom Donald Trump og Vladimir Putin blir enige om en avtale. Samtidig mener Kallas at presset hittil har vært rettet mot feil part i krigen.

Det var under en felles pressekonferanse i Warszawa fredag at Kallas, Polens utenriksminister Radosław Sikorski og Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kommenterte de nye diplomatiske fremstøtene for å avslutte krigen.

Et sentralt spørsmål var om USA og Russland kunne komme til å forhandle frem en ny sikkerhetsordning uten at Ukraina og Europa fikk reell innflytelse.

Kallas gjorde det klart at en slik fremgangsmåte ville møte betydelige hindringer.

– Enhver avtale som vi ikke er part i, kommer vi heller ikke til å gjennomføre, sa hun.

Hun understreket at en fredsavtale ikke bare handler om å få partene til å undertegne et dokument. Den må også kunne gjennomføres i praksis.

EU kontrollerer blant annet sine egne sanksjoner mot Russland og beslutningene om de frosne russiske verdiene.

– Alt dette er beslutninger som tas av EU, påpekte Kallas.

Hun viste til tidligere diplomatiske forsøk, blant annet samtalene i Anchorage, som etter hennes vurdering ikke hadde ført frem fordi Europa ikke kunne settes utenfor.

– Alt presset har vært rettet mot Ukraina

Kallas benyttet samtidig anledningen til å kritisere hvordan presset i fredsprosessen hittil har vært fordelt.

– Så langt har alt presset vært rettet mot Ukraina. Det er ikke riktig, fordi vi har én angriper og ett offer, sa hun.

Ifølge EUs utenrikssjef må Russland presses til å gjøre innrømmelser dersom forhandlingene skal føre til en varig fred.

Hun viste til et europeisk forslag med konkrete krav til Moskva.

Blant kravene er at Russland ikke skal få internasjonal anerkjennelse for okkuperte ukrainske områder, at deporterte ukrainske barn skal returneres, og at Russland må holdes ansvarlig for krigsforbrytelser og ødeleggelsene krigen har forårsaket.

Kallas avviste også begrensninger på størrelsen på Ukrainas væpnede styrker og understreket at landet selv må få velge hvilke allianser det ønsker å tilhøre.

– Putin har ingen vetorett over europeisk sikkerhet, erklærte hun.

Advarer mot avtale over hodet på Europa

Polens utenriksminister Radosław Sikorski støttet Kallas’ budskap.

Han understreket at en avtale om Europas og Ukrainas fremtid, inngått uten deres medvirkning, ikke bare ville være uklok, men i praksis umulig å gjennomføre.

Sikorski viste til at både EU og Ukraina selv må godta beslutninger som berører deres sikkerhet.

Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha var like tydelig.

– Ingenting om Ukraina uten Ukraina. Ingenting om Europa uten Europa, sa han.

Sybiha understreket at Ukraina ikke vil akseptere begrensninger på sine forsvarsevner, sin hær eller retten til selv å bestemme landets utenrikspolitiske kurs.

Han fremhevet også behovet for sterke sikkerhetsgarantier.

Varsler ytterligere press mot Russland

Kallas gjorde det samtidig klart at EU ikke har tenkt å redusere presset mot Moskva mens de diplomatiske samtalene pågår.

Hun viste til arbeidet med EUs 22. sanksjonspakke og flere mulige tiltak mot russiske interesser.

Blant forslagene som diskuteres, er strengere kontroll med russiske diplomaters bevegelser, visumforbud for tidligere russiske soldater og nye tiltak mot russiske droneoperasjoner.

Kallas advarte også om at Ukraina står foran nok en vanskelig vinter, der russiske angrep mot kraftverk og annen energiinfrastruktur kan få alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen.

Hun opplyste at EU denne uken hadde utbetalt ytterligere 4,36 milliarder euro i støtte til Ukraina.

Samtidig viste hun til at Russland ifølge tallene hun presenterte, hadde mistet 54.000 soldater som drepte eller sårede bare i oktober.

– Russland kan ikke opprettholde tap i et slikt omfang på ubestemt tid, sa hun.

Til tross for den økte diplomatiske aktiviteten understreket Kallas at det foreløpig er få tegn til en snarlig fred.

Budskapet fra Warszawa var likevel klart: En eventuell avtale mellom Washington og Moskva må også ta hensyn til Ukraina og Europas sikkerhetsinteresser dersom den skal kunne gjennomføres.