Et land som prioriterer konsekvenser, ikke intensjoner

Mens Norge preges av økende offentlige utgifter, politisk symbolkamp og stadig nye skattegrep, beskriver Jens Rugseth et Sveits som drives etter helt andre prinsipper. Han bor selv i Luzern og peker på hvordan sveitsiske myndigheter tenker fundamentalt annerledes om både politikk, økonomi og statens rolle.

– Sveits er en helt annet type land enn Norge. De skjønner at de er et lite land og at den viktigste oppgaven er å tilfredsstille befolkningen. De driver ikke og reiser verden rundt og later som de er verdensledende diplomater, sier Rugseth i en podkastsamtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Der Norge ofte styrer etter mål om å «vise vei» eller «være et forbilde», mener Rugseth at Sveits kun fokuserer på hva som faktisk fungerer i praksis.

Kommuner som beklager at de får for mye inntekter

Et eksempel han trekker frem, er hvordan sveitsiske kantoner og kommuner håndterer økte skatteinntekter.

– Det går så bra i Sveits at for tredje år på rad skal byen Luzern sette ned skattene fordi de får for mye inntekter. Det er ikke bare Luzern, dette skjer over hele Sveits. Politikerne går ut og beklager at de fikk for mye skatteinntekter.

Ifølge Rugseth er det ikke anledning til å bruke pengene på offentlige prestisjeprosjekter eller nye bygg bare fordi midlene er tilgjengelige. Reglene er klare: overskudd skal tilbake til innbyggerne.

– De kan ikke si at de vil bygge en idrettshall for å markere seg. De har regler for dette. Økonomien skal drives nøkternt.

Når kriser oppstår, løser de det med forhandlinger – ikke symbolpolitikk

Rugseth beskriver også hvordan sveitsiske myndigheter håndterte de amerikanske tollsatsene som rammet flere europeiske land.

– Da Sveits fikk 9,3 prosent toll og alle ble sjokkert, tok presidenten med seg fire næringslivsledere til USA. De satte seg ned og sa: la oss se hva vi kan gjøre økonomisk. Sveits har nå gjort en avtale med USA om betydelige investeringer i det amerikanske markedet.

Han understreker at det ikke var politikere som tok styringen, men næringslivet.

– Det er businessfolk som forhandler. Ikke politiske broilere som tror diplomati løser alt.

En politisk kultur som ikke later som

En av Rugseths skarpeste kontraster mellom Norge og Sveits handler om selvforståelse. Mens norske politikere gir inntrykk av å være sentrale aktører i verdenspolitikken, mener han sveitserne har en langt mer realistisk tilnærming.

– De later ikke som de er en del av beslutningene i verden. De vet hvor de står. Norge derimot prøver å få folk til å tro at Støre og Barth Eide er gutta som rir rundt i Ville Vesten og holder roen. Det er bare tøys. Vi er ikke med i det hele tatt.

Han beskriver hvordan norske politikere presenterer seg som nøkkelpersoner i internasjonale prosesser de egentlig står langt utenfor.

– Støre sitter på bakerste rad i kinosalen, mens verdenslederne er på scenen. Så går han og forteller NRK at han har vært med og diskutert store spørsmål. Han har ikke snakket om noe.

Konsekvensen: sveitsisk stabilitet og norsk uro

For Rugseth er forskjellen mellom de to landene et uttrykk for to helt ulike måter å tenke politikk på. Sveits bygger på regelstyring, lokaldemokrati og forutsigbarhet. Norge, mener han, styres av symboler, signaler og posisjonering.

– Sveits fokuserer på det de er gode på, og driver ikke og leker helter. Resultatet er stabilitet og vekst.

Han mener forskjellen blir stadig tydeligere for dem som lever i begge systemer.

– Jeg trives godt i Sveits. Det er et land som ikke gjør politikk til et skuespill.