Frankrike og Tyskland er uenige om EUs nye pakke til forsvarsopprustning skal åpne for innkjøp fra land som ikke er medlem av EU. Det betyr at Norge kan bli stående utenfor.

Etter oppblusset press fra USA mot Nato og EU den siste tiden, ble EU-kommisjonen enig i forrige uke om å satse 150 milliarder euro, eller 1765 milliarder norske kroner etter dagens kurs, på å styrke forsvarsevnen i EU.

På et EU-møte torsdag skal flere ledere, inkludert Tysklands kansler Olaf Scholz, ha tatt til orde for at pengene skal kunne brukes på forsvarsvirksomheter i land som er EU-vennlige og «likesinnede». Det gjelder land som Storbritannia, Sveits, Norge og Tyrkia, skriver Financial Times.

Forslaget møtte motstand fra Frankrikes president Emmanuel Macron, som mener pengene ikke kan gå til nytt utstyr som «atter igjen er ikke-europeisk». Videre oppfordret han EU-landene til å gjøre en vurdering på om europeiske bestillinger kan prioriteres.

FT skriver at det er bekymringer i Brussel for at den nye forsvarspakken vil bli forsinket, slik som et tidligere forsvarsfond på 1,5 milliarder euro som utbetaler tilskudd til forsvar. Arbeidet med å implementere dette fondet stoppet opp i vinter etter at Frankrike kom med krav om et tak på hvor stor andel som skal kunne brukes på komponenter utenfor EU, og et forbud mot produkter med IP-beskyttelse fra tredjeland.

Les også: Forsvarssjefen: – Jeg stoler fullt og helt på USA

Den nye forsvarspakken skal være klar om to uker, og en EU-diplomat sier til FT at «det vil bli gjort kompromisser».

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, sier at pengene skal brukes på blant annet luft- og missilforsvar, artilleri og droner. Forsvarspakken skal «hjelpe medlemslandene i EU med å samle etterspørselen og kjøpe sammen», og samtidig gi «umiddelbar militært utstyr til Ukraina».