Under sitt landsmøte lørdag vedtok Venstre å arbeide for å modernisere Norges regelverk for atomsikkerhet og kjernekraft, med mål om å tillate etablering og kommersiell drift av kjernekraftverk.

Dette markerer en betydelig endring i partiets energipolitikk.​

Ifølge NRK, som først skrev om saken, hadde landsstyret en mer tilbakeholden holdning til kjernekraft. Likevel valgte flertallet på landsmøtet å støtte en mer offensiv tilnærming.

Dette innebærer at Venstre nå vil gå til valg på blant annet å «starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft».​

Beslutningen kommer i en tid hvor kjernekraft får økt oppmerksomhet i norsk politikk.

Populær energiproduksjon

På feltet er det vist at det er politikerne som henger etter folket. Kjernekraft har ved flere anledninger målt større støtte i befolkningen enn andre alternativer for energiproduksjon – til og med vannkraft – hvert fall hva gjelder hva Norge bør statse på i fremtiden.

Deriblant viser en undersøkelse publisert i oktober i fjor at hele 57 prosent av befolkningen er for kjernekraft, mens bare 28 prosent er mot. Resten er usikker. Samtidig viser studien at menn er mye mer positive enn kvinner, mens alder har lite å si.

Selv om vannkraft fortsatt er svært populært, er nemlig utviklings- og effektiviseringspotensialet begrenset.

Flere partier, inkludert Fremskrittspartiet, KrF og Høyre, har uttrykt støtte til kjernekraft som en del av Norges fremtidige energimiks. Sentrum-venstre kommer stadig diltende etter og aner energiproduksjonen som hensiktsmessig også i Norge.

– Vi i Klimavenner for Kjernekraft har jobbet aktivt i flere år mot partiet Venstre, og nå har vi endelig fått gjennomslag. Mange lokallag er mobilisert, samt særlig ungdomspartiet, og har samlet gått i front, uttaler Mathias Meyer, styreleder i interesseorganisasjonen, som i dag avholder stand på Venstres landsmøte.

– Nå har alle 4 partier på borgerlig side vedtatt pro-kjernekraft landsmøtevedtak. Vi håper på tverrpolitisk flertall ved at partiene på venstresiden ikke lenger stemmer nei ved Stortinget, men sammen kan være med for kjernekraft. Dermed kan vi sikre naturen vår, klima samt bærekraftige økonomisk vekst, sier han videre.

Les også: Starter første skritt for å koble kjernekraftverk til strømnettet

Bred støtte for – hvert fall for å «se nærmere på saken»

• Fremskrittspartiet (FrP): Positiv. Vil satse aktivt på kjernekraft, inkludert thoriumreaktorer. Ønsker kommersiell utbygging og forskning.
• Høyre (H): Moderat positiv. Ønsker utredning og å undersøke kjernekraftens potensial i Norge og ta en aktiv rolle i forskning på ny kjernekraftteknologi. Det er imidlertid forventet at de vil gå sterkt inn for kjernekraft på årets landsmøte.
• Kristelig Folkeparti (KrF): Positiv. Har vedtatt støtte til kjernekraft som en del av Norges energimiks og ønsker å legge til rette for utbygging.
• Venstre (V): Positiv. Vedtok på landsmøtet i dag å endre det regulatoriske regelverket med mål om å åpne for kommersiell drift.
• Senterpartiet (Sp): Moderat positiv. Sp er for utredning. Vil følge opp den offentlige kjernekraftutredningen og hente inn mer kunnskap om teknologi og kostnader.
• Arbeiderpartiet (Ap): Moderat negativ. De er imidlertid for utredning. Har ingen prinsipiell motstand, men mener kjernekraft er dyrt per i dag. Har nedsatt ekspertgruppe for vurdering.
• Sosialistisk Venstreparti (SV): Negativ. Mener kjernekraft er dyrt, risikofylt og uaktuelt i Norge. Prioriterer fornybar energi.
• Miljøpartiet De Grønne (MDG): Negativ. Ønsker ikke kjernekraftverk i Norge, men anerkjenner kjernekrafts rolle internasjonalt.
• Rødt: Moderat positiv. Endret sitt standpunkt under landsmøtet forrige helg. Ønsker nå å åpne for utvikling av kjernekraft. Partiet anerkjenner imidlertid at utbygging av kjernekraft ikke kan komme tidsnok til å være en klimaløsning for Norge på kort eller mellomlang sikt.

Les også: Norsk Kjernekraft avslører mulig kjernekraftverk i Halden: – En milepæl for Norge

Kommersielle aktørerer er klare

Med økende kraftbehov i Norge frem mot 2050, ser flere aktører kjernekraft som en mulig løsning. Selskapet Norsk Kjernekraft AS ønsker å etablere små, modulære kjernekraftverk (SMR) i Norge uten statlige subsidier og uten statlig involvering i å tilrettelegge infrastruktur.

Selskapet fremhever kjernekraftens sikkerhet, lave miljøavtrykk og evne til å levere kostnadseffektiv, stabil energi.

Planene deres inkluderer utredninger i flere kommuner, med mål om å opprette ti selskaper og sende inn ti meldinger til Energidepartementet før stortingsvalget. De har allerede inngått intensjonsavtale og funnet egnede eiendom for utbygging.

Regjeringen har også nedsatt et kjernekraftutvalg som skal levere sin vurdering i 2025, samtidig som stadig flere kommuner viser interesse for kjernekraft som en del av energimiksen.

Norsk Kjernekraft planlegger kjernekraftverk på strategiske lokasjoner over hele Norge, med vekt på områder med høyt energibehov. Anleggene i Øygarden og Aure/Heim er plassert nær olje- og gassinstallasjoner, mens kraftverket i Halden er tenkt for å møte økende etterspørsel fra datasentre mellom Oslo og Gøteborg. I nord vurderes et mindre kjernekraftverk i Vardø grunnet begrenset nettkapasitet, og selskapet samarbeider med svenske Blykalla for å tilpasse avansert reaktorteknologi til arktiske forhold.

Teknologisk følger Norsk Kjernekraft en strategi der de venter på at små modulære reaktorer tas i bruk internasjonalt, slik at erfaring og kostnader kan optimaliseres før eventuell bygging starter i Norge etter 2030. Finansieringen er tenkt løst gjennom lån og samarbeid med store industriselskaper, og selskapet åpner for en modell inspirert av vannkraftens historiske utvikling i Norge.

Les også: Kenya planlegger landets første kjernekraftverk

Ser vi tegnene til starten på et nytt industrieventyr?

Utfordringen med kjernekraft er dermed ikke mangel på private økterer, ønske og etterspørsel fra markedet, konsumere eller partnere. Ei heller er det kostnader ved utbygging, låneevne eller tomteplass. Ikke er det infrastruktur, lagring av kjemisk avfall og andre sikkerhetshensyn, og ikke er det manglende støtte blant befolkningen.

Utfordingen er det tunge, regulatoriske regelverket og en voldom byråkratisk søknadsprosess – samt politikernes vilje til å åpne opp for private aktører.

Venstres vedtak reflekterer en økende interesse for kjernekraft som en mulig løsning på å imøtekomme fremtidige energibehov, å øke verdiskapning og tiltrekke seg kompetanse til landet, samt som et alternativ til vindkraft med hensyn til miljø og å gi Norge flere ben å stå på i energiproduksjon som et sikkerhetspolitisk tiltak.

Med et politisk flertall for kjernekraft, både med sterkt støtte og moderat positivitet i form av å sende saken på utredning, og ikke minst med private aktører kampklare i alt fra lobbyisme til teknologisk gjennomføringsevne, ser det ut som kjernekraft omsider vil komme til Norge.

Les også: Hvor lønnsomt er kjernekraft?