Siv.ing Einar Årstad: – Vår klode har dessverre ingen nytte av de mange velmente klimatiltakene i Norge.

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 8. april 2023 | 13:50

– Det eneste vi oppnår er rasert natur, strømprisen går til himmels og at våre politikere kan sole seg i den grønne glansen på den globale politiske arena. 

Einar H. Årstad er utdannet siv.ing fra NTNU tilbake i 1985. Han har jobbet for Aibel, Kongsberggruppen og Sintef. Og har de siste elleve årene vært prosjektleder i Equinor.

Men Årstad er også aktiv som debattant og foredragsholder om energi- og CO2-debatten.

Han sier til iNyheter at bakgrunnen for engasjementet hans er at «Norge er i ferd med å rasere naturen og fundamentet, nemlig strømprisen, vårt land er bygget på» og det «til ingen nytte.»

Nylig holdt Årstad foredrag for «Blått energiformum» som er et forum for det han kaller «energiinteresserte Høyremedlemmer»

– Min påstand er at aldri har så mange ment så mye om et så stort emne uten å ha satt seg inn i fakta, sier Årstad til iNyheter.

Vi lenker inn foredraget hans nederst i denne artikkelen og anbefaler våre lesere å få det med seg. Foredraget er svært informativt og nøkternt.

Vi har også bedt Årstad sammenfatte hovedpunktene sine, som følger under.

  • Verdens CO₂-utslipp, relatert til forbrenning av olje, kull og gass, økte rekordmessig med 2000 megatonn i 2021 til 36300 millioner tonn, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Dette er en økning på 6 prosent.
  • Norge slapp ut til sammenligning 33 millioner tonn, ifølge Statistical Review of World Energyi 2021. Norges utslipp utgjør mindre enn en promille av globale utslipp.
  • Norges olje- og gassindustri står for ca. 10 millioner tonn og det utgjør mindre enn en tredels promille av verdens samlende CO₂-utslipp.
  • Norge har kuttet 2,4 millioner tonn klimagasser siden 1990 ihht SSB og må kutte ca 25 millioner tonn frem til 2030 ihht lovnader fra regjeringen. Parisavtalen har 1990 som referansepunkt og et mål om null utslipp i 2050. Fasiten viser at verden slipper ut tre ganger så mye CO₂ som målkurven i Parisavtalen. Parisavtalen er med andre ord utopisk for Norge og verden.
  • Utslippene vil fortsette å øke så lenge jordens befolkning øker like mye som et nytt Tyskland hvert eneste år, det vil si med mer enn 80 millioner mennesker. Dette er den store elefanten i rommet ingen snakker om.
  • Kina, som står for 31 prosent av de årlige CO₂-utslippene (mer enn 10.000 millioner tonn), har sagt at de vil fortsette å øke utslippene frem til 2030.
  • Elektrifisering av Nordsjøen koster størrelsesorden 50 milliarder kroner, vil øke strømforbruket med 12-15 TWh og har null effekt på klimaet. Til sammenligning brukte Stavanger 1,8 TWh i 2021.
  • Langskip som Regjeringen Solberg sjøsatte, har mål om å presse 5 millioner tonn CO2 ned i reservoarer i Nordsjøen. Til sammenligning slapp Europa ut 3800 millioner tonn i 2021. Prosjektet er estimert til 27 milliarder kroner før budsjettsprekker og oppnår å presse 0,13% av Europas CO2 utslipp ned i bakken.
  • Norge har en energimiks på 72 prosent fornybar, med vannkraft inkludert. Verden har 14 prosent fornybar energi. Vårt land utklasser omtrent samtlige land i verden. De som hevder at Norge ikke gjør nok, snur situasjonen fullstendig på hodet.
  • Vi er 5,4 millioner mennesker i Norge, og det er dessverre langt utenfor Norges handlingsrom å påvirke klimaet i en verden med over 8 milliarder mennesker. Vi har heller ingen egen atmosfære over Norge. Det vi nordmenn trenger er en solid dose realitetsorientering.
  • Vår klode har dessverre ingen nytte av de mange velmente klimatiltakene i Norge. Det eneste vi oppnår er rasert natur, strømprisen går til himmels og at våre politikere kan sole seg i den grønne glansen på den globale politiske arena.
  • Kjernekraft for å erstatte kullkraftverk er den veien verden burde startet på. Det største kullkraftverket i Polen slipper ut like mye CO2 som hele Norge. Jan Emblemsvåg, Jonny Hesthammer og Sunniva Rose skriver mye spennende om det skjer innen kjernekraft.

Kjell Erik Eilertsen setter batterisatsingen i perspektiv (+)

mest lest