Hvert 43. sekund tar noen sitt eget liv, viser ny studie om globale selvmordstrender. Den ferske studien avdekker at rundt 740 000 mennesker globalt dør av selvmord hvert år.

Mellom 1990 og 2021 har imidlertid den aldersjusterte globale dødsraten for selvmord sunket med nesten 40 %, fra omtrent 15 til 9 dødsfall per 100 000 personer, viser funnene fra undersøkelsen, som er publisert i The Lancet Public Health av forskere fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington.

For kvinner har raten falt med over 50 %, mens den for menn har sunket med nesten 34 %. Øst-Asia, spesielt Kina, har registrert den største regionale nedgangen på 66 %. ​

Nedgangen antyder at intervensjons- og forebyggingstiltak har hatt effekt, konkluderer forskerne.

I Norge øker imidlertid tallene. 2024 ble året hvor flest tok eget liv.

Økning i enkelte regioner

Til tross for den globale nedgangen, har fire regioner opplevd en økning i selvmordsrater i samme periode, viser funnene fra studien.

Sentral-Latin-Amerika har sett en økning på 39 %, med Mexico som topper listen med en økning på 123 % blant kvinner. Andesregionen i Latin-Amerika har hatt en økning på 13 %, med Ecuador som det mest berørte landet.

Tropisk Latin-Amerika har også opplevd en økning med 9 %, mens høyinntektsland i Nord-Amerika, inkludert USA, har sett en økning på 7 %, med en 23 % økning blant kvinner i USA alene

Les også: Richard Nordås om å føle seg nede og vurdere selvmord

Store kjønnsforskjeller i selvmordsstatistikk

Menn er over dobbelt så sannsynlige som kvinner for å dø av selvmord, men kvinner er 49 % mer tilbøyelige til å forsøke selvmord. Også i Norge er de fleste menn.

Hvert minutt trenger fire menn og seks kvinner innleggelse på sykehus på grunn av selvmordsforsøk. Den globale dødsraten for selvmord er 12,8 per 100 000 for menn og 5,4 per 100 000 for kvinner. ​

Globalt sett utgjør skytevåpen 10 % av selvmord blant menn og 3 % blant kvinner. I USA er disse tallene betydelig høyere, med 55 % av mannlige og 31 % av kvinnelige selvmord utført med skytevåpen.

Videre har gjennomsnittsalderen for selvmord har økt over tid. I 1990 var gjennomsnittsalderen ved død 43 år for menn og nesten 42 år for kvinner. Innen 2021 hadde disse tallene steget til henholdsvis 47 år for menn og nesten 47 år for kvinner.

Den høyeste gjennomsnittsalderen ble observert i Øst-Asia, med omtrent 58 år for menn og 60 år for kvinner. Den laveste gjennomsnittsalderen ble på sin side funnet i Oseania, med 36 år for menn og 34 år for kvinner.

Les også: Sterk økning i selvmord – høyeste antall siden 1988

Dystre tall i Norge viser hjerteskjærende trend

Totalt mistet 727 mennesker livet sitt til selvmord i Norge i 2024. Halvparten av de dem var under 47 år, og av disse var hele 535 av dem menn, ifølge FHI.

Det betyr at 10 menn går bort til selvmord i uken.

– Igjen sitter tusenvis av mennesker i dyp sorg. For menneskene som sitter igjen blir livet aldri det samme. Det er rett og slett hjerteskjærende. Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem, og jeg forstår ikke hvorfor regjeringen ikke gjør mer. Dette kan vi ikke akseptere, uttaler landsleder i Mental Helse Ole-Marius Minde Johnsen i en pressemelding.

Daglig leder Alexander Austad Aas sier at Hjelpetelefonen får hele 320 000 henvendelser i snitt hvert år. Dessverre klarer de kun å svare 4 av 10 som kontakter dem.

– Nå må vi handle. Vi har ikke gjort annet enn å snakke om dette, i år etter år. Vi er lei av fagre ord fra skiftende regjeringer. Dette er helt vanvittige tall og betyr bare at vi ikke gjør nok, og vi gjør sannsynligvis ikke de riktige tiltakene for å forebygge selvmord, understreker Minde Johnsen.

Han har sett seg lei på at politikerne stadig utvikler nye «handlingsplaner».

– Vi trenger ikke flere planer. Det vi trenger er vilje, vilje til å sette av tilstrekkelige ressurser og gjennomføre tiltakene. Vi må inn i alle barnehager, skoler og på arbeidsplasser. Vi må forebygge og gi mennesker de rette verktøyene for å kunne snakke om og håndterte psykiske helseutfordringer, sier han i pressemeldingen.

Les også: Else Kåss Furuseths Ensomhetspartiet: Vil ha 1 milliard mot utenforskap

Flere faktorer øker selvmordsrisiko

Studien publisert i The Lancet Public Health peker på flere faktorer som øker risikoen for selvmord. Tidligere traumer, som vold, seksuelle overgrep og barndomstraumer, er blant de viktigste risikofaktorene. Psykiske lidelser, inkludert depresjon, angst og bipolare lidelser, samt rusmiddelavhengighet, spiller også en sentral rolle.

Økonomiske utfordringer, som fattigdom og arbeidsledighet, kan forverre situasjonen, spesielt i samfunn med lite sosial støtte.

Tilgang til dødelige metoder, som skytevåpen eller giftige stoffer, øker dessuten sannsynligheten for at et selvmordsforsøk blir dødelig.

Studien viser også tydelige kjønnsforskjeller: Menn er mer tilbøyelige til å bruke voldelige metoder, mens kvinner oftere benytter mindre dødelige metoder som forgiftning eller overdose.

Forskerne understreker at redusert stigma rundt psykisk helse, økt tilgang til behandling og bedre regulering av farlige midler kan bidra til å forebygge selvmord.

Selv om den globale fremgangen i å redusere selvmordsrater er oppmuntrende, er det likevel en lang vei å gå her hjemme. Forskerne understreker behovet for å fjerne stigma knyttet til selvmord og forbedre tilgangen til mentale helsetjenester, spesielt for personer med psykiske lidelser og rusproblemer, for å bekjempe utfordringen.

Dersom du eller noen du kjenner har selvmordstanker, er det viktig å søke hjelp. I Norge kan du kostnadsfritt kontakte Mental Helse Hjelpetelefon på 116 123 (døgnåpent og anonymt) eller Legevakten på 116 117 for akutt hjelp. Ved akutt fare, ring 113.