Dette er et eksternt innlegg skrevet av Peter Navarro. President Donald Trumps seniorrådgiver for handel og industri. Innlegget ble først publisert på engelsk i Financial Times.
Det internasjonale handelssystemet er ødelagt – og Donald Trumps gjensidige tollprinsipp vil rette opp i dette. Denne lenge påtrengende omstruktureringen vil gjøre både USAs og verdensøkonomien mer motstandsdyktige og velstående ved å gjenopprette rettferdighet og balanse i et system som i flere tiår har vært rigget mot USA.
Under de skjeve reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO) har USA i årevis blitt møtt med systematisk høyere tollsatser fra sine viktigste handelspartnere, samt langt mer straffende ikke-tollmessige handelshindre. Resultatet er en nasjonal krise som truer både vår økonomiske velstand og nasjonale sikkerhet.
I kjernen av denne krisen ligger et handelsunderskudd for varer som nå har vokst til over 1 billion dollar årlig. Økonomiske modeller for frihandel, som hevder at vedvarende handelsunderskudd automatisk vil forsvinne gjennom justeringer i valutakursene, tar rett og slett feil.
Akkumulerte handelsunderskudd for varer fra 1976 – da de kroniske underskuddene begynte – til 2024 har overført mer enn 20 billioner dollar i amerikansk rikdom til utenlandske hender. Det tilsvarer over 60 prosent av USAs BNP i 2024. Utenlandske interesser har overtatt enorme mengder amerikansk jordbruksland, boliger, teknologiselskaper – og til og med deler av vår matforsyning.
En sentral årsak til denne skjevheten er WTOs prinsipp om «mest begunstiget nasjon» (MFN), som krever at medlemsland gir alle WTO-land den laveste tollen de tilbyr til ett enkelt land. USAs handelspartnere kan dermed ha høye, ensartede tollsatser – uten noe insentiv til å forhandle rettferdige vilkår med USA.
Siden 1979 – da antallet industrijobber i USA toppet seg, og Tokyo-runden i GATT førte til store MFN-baserte tollkutt – har USA mistet 6,8 millioner industrijobber. Siden Kina ble WTO-medlem i 2001, har reell medianinntekt i USA knapt vokst – kun litt over 10 prosent på over 20 år.
I dag er USAs gjennomsnittlige MFN-toll bare 3,3 prosent. Kinas er dobbelt så høy – 7,5 prosent. Thailand og Vietnam ligger nær 10 prosent, og India hele 17 prosent. Ubalance finnes også i bilbransjen: EU krever 10 prosent toll på sedanbiler – fire ganger USAs sats. Kina har en grunnsats på 25 prosent.
Enda verre enn dette er de mange ikke-tollmessige våpnene som utenlandske stater bruker for å kvele amerikansk eksport, fremme egne varer til USA og beskytte sine hjemmemarkeder. Disse inkluderer valutamanipulasjon, skjevheter i merverdiavgift, dumping, eksportsubsidier, statseide selskaper, tyveri av immaterielle rettigheter, diskriminerende produktstandarder, kvoter, forbud, uklare lisensregimer, tunge tollprosedyrer, krav om datalagring lokalt og – i økende grad – «lovkrigføring» fra steder som EU mot store amerikanske teknologiselskaper. I tillegg konkurrerer mange utenlandske aktører fra svettefabrikker og miljøverstinger i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
WTO tillater teknisk sett å bestride disse forholdene, men dets system for tvisteløsning er i praksis ødelagt – og konsekvensene katastrofale. USA har reist flere kjente klager til WTO, særlig i landbrukssektoren – mot importforbud på kylling, hormonbehandlet storfekjøtt og genmodifiserte avlinger. I nesten alle tilfeller vant USA – men det spilte ingen rolle. EUs forbud mot hormonbehandlet amerikansk kjøtt ble utfordret i 1996, kjent ugyldig i 1998 – men EU har ennå ikke opphevet det.
Et handelssystem hvor vi møter høyere tollsatser, strengere ikke-tollbarrierer og ingen realistisk vei til løsning, er ikke annet enn et «æressystem» i en verden uten ære blant juksemakere. Derfor må – og gjør – USA det som trengs for å forsvare seg selv.
Trumps gjensidige tollpolitikk gjør det WTO ikke klarer: den holder andre land ansvarlige. USA vil heretter speile de høye tollsatsene og knusende ikke-tollmessige barrierene som pålegges oss. Dette handler om rettferdighet – og det kan ingen med rimelighet være imot.
Dette er ikke en forhandlingsinvitasjon. For USA er dette en nasjonal krisesituasjon, utløst av handelsunderskudd skapt av et rigget system.
President Trump er alltid villig til å lytte. Men til de verdenslederne som, etter tiår med juks, nå plutselig tilbyr å kutte toll – vit dette: det er bare begynnelsen.
Vi vil også høre fra land som Kambodsja, Mexico og Vietnam at dere vil stanse praksisen med å la Kina omgå amerikanske tollsatser ved å sende varer gjennom deres territorier. Den største trusselen ligger fortsatt i nettet av ikke-tollmessige barrierer som fortsetter å kvele amerikansk industri. Også det må ta slutt.
Alt Amerika krever, er rettferdighet. President Trump gjør bare én ting: han krever av dere det samme som dere krever av oss. Hva kan være mer rettferdig enn det?