Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Siden loven om forbud mot kriminelle gjenger ble vedtatt på Stortinget i juni 2021, har jeg stadig etterlyst bruk av den. Senest skrev jeg en artikkel om det på Facebook 13/3.
Det gjaldt tre personer som ropte «Vi er Satudarah. Det er pakistanere som styrer Vestli», mens de utøvde vold ved T-banen der. De ble tiltalt og dømt for volden, men ikke for å være med i den forbudte gjengen Satudarah. Det kunne i seg selv gitt dem inntil tre års fengsel.
Men bedre sent, enn aldri. Etter at vi har hatt loven i fem år, har politiet omsider bestemt seg for å håndheve den. Nå har Øst statsadvokatembete tiltalt ti menn for å være medlemmer i Comanches MC, meldte Dagbladet på påskeaften. Dette er samme miljø som tidligere het Satudarah. Da hjelper det ikke å bytte navn på klubben. Vi forutså at de ville prøve på dette, da vi utformet loven.
Blant de tiltalte er «sgt at arms» eller sikkerhetssjefen i Comanches, som ble dømt i Vestli-saken, og den utpekte presidenten i klubben, som er fra samme sted. De kaller seg selv en «1% klubb». Det vil si at de definerer seg utenfor det lovlydige samfunnet, og følger sine egne lover. Saken starter i Oslo Tingrett tirsdag 9. juni. Det vil være et viktig slag mot et av de mest voldelige gjengmiljøene i Oslo-området, hvis de blir dømt.
Nå får vi håpe det ikke tar fem år til, før politi og påtalemakt bruker gjengloven på nytt. Den må ikke tolkes for snevert. Den kan ramme alle faste gjengmiljøer som har utført alvorlige voldshandlinger, og utgjør en trussel mot trygghet og helse. Handlingene må ikke være utført i Norge. Derfor kan den brukes til å ramme svenske gjengmedlemmer som kommer til Norge.
Politiet må bare innhente dokumentasjon fra svensk politi om hvilke drap, bombinger og voldshandlinger gjenger som Dødspatruljen, Shottaz, Foxtrot, Rumba, Dalen-nettverket, m fl har begått. Så må de legge fram en påstand om forbud mot dem i norsk rett. Når gjengen deres blir forbudt, vil alle gjengmedlemmer som drar til Norge, kunne bli dømt til inntil tre års fengsel, bare for å komme hit.
I den aktuelle saken vil politiet bruke Comanches MC-vester, T-skjorter, hettegensere, merker, symboler på sosiale medier, o l som bevis på at de tiltalte er gjengmedlemmer. Det er vel og bra. Men de færreste av dagens gjengmiljøer bruker slik uniformering. Vi har sett at noen i Foxtrot har reve-ringer, og at andre har visse tatoveringer, eller gjør noen bestemte fingertegn.
I dag unngår gjengene mer og mer slikt. De vil ikke gjøre jobben for enkel for politiets etterforskere. De tilpasser seg hele tida. Så det er viktig at politiet ser etter andre ting enn tydelig uniformering, som i Comanches-saken, når de skal undersøke hvilke andre gjenger som bør forbys. Det handler om å avsløre faste gjengmiljøer som over tid begår alvorlig kriminalitet sammen, og har vist at de har et farlig frykt- og voldspotensial.
Hvilke andre slike gjenger har vi i Oslo og Norge? Typiske kandidater er vår filial av mocromafiaen, Rahali-nettverket, unge og gamle generasjoner i Young Guns-miljøet på Lørenskog og Nedre Romerike, herunder de unge i 147-gjengen, flere 1% MC-klubber, Mortensrud-gjengen, det tidligere Young Bloods-miljøet fra Holmlia, og andre blant de 120 kriminelle nettverkene som politimester Øystese i desember advarte mot i Oslo-området.
La oss tro og håpe at Comanches-saken markerer en ny giv. Politiet må bruke gjengforbuds-loven på en mye mer aktiv måte i de neste fem årene, enn i de fem forrige. Den kan bli et effektivt redskap hvis de lærer seg å benytte den.
Vi vil sikkert oppdage behov for å forsterke loven og gjøre forbedringer underveis. Som saksordfører var jeg glad for at vi greidde å samle et tverrpolitisk flertall, og at Ap, H, Frp og Sp gikk sammen om følgende tillegg til lov-vedtaket:
- Stortinget ber regjeringen komme tilbake med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.
- Stortinget ber regjeringen utrede særskilt om politiet bør gis tilgang på straffeprosessuelle tvangsmidler ut over det den foreslåtte strafferammen på tre års fengsel for deltagelse, rekruttering eller videreføring av en kriminell sammenslutning, tilsier.
Til det siste mener jeg at loven bør spisses ved å doble strafferammen fra tre til seks år, og sette en minimumsstraff. Det vil gjøre at flere avholder seg fra å være gjengmedlem i Norge, eller komme hit på vegne av en utenlandsk gjeng. Politiet vil også legge inn mer innsats, hvis de vet at det kan føre til straffer som monner.
Men nå gjelder det først og fremst å komme i gang.