Statsminister Jonas Gahr Støre har i dag lagt frem den første «Sikkerhetsstrategien» noen regjering har publisert.
Dokumentet er totalt på 36 sider.
Et kapittel er viet en beskrivelse av sikkerhetssituasjonen. Vi presenterer i sin helhet regjeringens analyse under. Men først et sammendrag på 250 ord som ChatGPT har laget.
Kort sammendrag: Sikkerhetssituasjonen
Norge står i sin mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon siden andre verdenskrig. Russlands angrep på Ukraina har rystet Europas sikkerhetsorden og representerer en direkte trussel mot fred og stabilitet. Russland bruker både militære og ikke-militære virkemidler, inkludert cyberangrep, sabotasje og desinformasjon, også rettet mot Norge. Krigen støttes av Iran, Nord-Korea og Kina, og det geopolitiske bildet preges av økt stormaktsrivalisering.
Skillet mellom krig og fred viskes ut, og Norge utsettes for etterretning, påvirkning, og økonomisk manipulasjon – særlig fra Russland og Kina. Samtidig svekkes det transatlantiske forholdet. USA varsler økt fokus på Asia og forventer at europeiske allierte tar større ansvar for sin egen sikkerhet. Dette skaper usikkerhet rundt amerikansk tilstedeværelse i Europa.
Teknologikappløpet, spesielt innen kunstig intelligens, intensiveres og skaper nye sårbarheter. Algoritmestyrte medier bidrar til økt polarisering og svekket tillit i samfunnet. Globalt svekkes FN og folkeretten, og demokratiet er i tilbakegang.
I Europa har krigen avslørt svakheter i forsvar og energiavhengighet. EU har styrket sin rolle, men også økt sin politiske tyngde, noe som påvirker Norge. I nord er situasjonen skjerpet, med økt alliert interesse, svensk og finsk NATO-medlemskap, og risiko knyttet til russiske kjernevåpen. Samtidig forsterker partnerskapet mellom Russland og Kina rivaliseringen i Arktis.
Loading ...iNyheter mener det er riktig å også presentere hele analysen. Den er på 1450 ord, nokså overkommelig.
Regjeringens tekst følger verbatim under:
Vår sikkerhetssituasjon
Verden har på kort tid blitt farligere og mer uforutsigbar. Det er krig i Europa, konkurransen mellom stormaktene er tiltakende og det er store spenninger i det transatlantiske forholdet. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
Krig i Europa
Russlands angrep på Ukraina representerer en direkte trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Som nabo må Norge forholde seg til et aggressivt og uforutsigbart Russland som utfordrer norske interesser.
Ukrainas forsvarskamp er en kamp om Europas fremtid. Russland prøver å tvinge frem en alternativ sikkerhetsarkitektur i Europa, der landet står fritt til å dominere naboland. Dette er en langsiktig og strategisk målsetting som Russland forfølger, også utenfor Ukraina. Fremgangsmåtene som benyttes inkluderer digitale angrep, trusler om kjernevåpenbruk, samt sabotasje, desinformasjon og annen fordekt aktivitet. Dette rammer også Norge.
Russland får militær støtte fra Nord-Korea og Iran. Nord-Korea deltar også direkte i Ukraina med egne styrker. Kina støtter Russland politisk og gjennom omfattende tilførsel av materiell og teknologi. Dette bidrar til å holde krigen i gang og å styrke russisk stridsevne.
Ukraina er Europas nest største land og har stor befolkning, rike naturressurser og en betydelig industriell kapasitet. Et Ukraina under russisk kontroll vil forrykke stabiliteten i hele Europa. Ukraina vil være avhengig av støtte utenfra i mange år fremover for å sikre gjenoppbygging og fremtidig militær avskrekkingsevne.
Skillet mellom krig og fred utfordres
Med et bredt spekter av virkemidler søker Russland å utnytte sårbarheter i Europa, og oppnå strategiske mål. Skillet mellom krig og fred utfordres.
Norge er ikke forskånet for utviklingen. Vi og andre land utsettes for sikkerhetstruende aktivitet, primært fra Russland, men også fra Kina. Etterretningsaktiviteten er betydelig. Vi utsettes for påvirkning. Sabotasjetrusselen er alvorlig. Sikkerhetstruende økonomisk aktivitet har blitt mer fremtredende. Migrasjon utnyttes bevisst som pressmiddel av statlige aktører mot mange europeiske land. Vi må være forberedt på at sikkerhetstruende aktivitet kan tilta i omfang og aggressivitet. Utviklingen berører alle deler av samfunnet.
Vi ser også en urovekkende utvikling hvor statlige aktører finansierer radikaliserte miljøer og kriminelle nettverk, og bruker dem til å utføre handlinger på deres vegne. Gjennom alvorlige voldshandlinger og spredning av desinformasjon skapes frykt og splid.
Et større skifte i det transatlantiske forholdet
Forholdet mellom USA og Europa er endret. Nye amerikanske prioriteringer får vidtrekkende konsekvenser for internasjonal politikk og våre samfunn. Ukonvensjonell og konfronterende politikk fra USA, inkludert dramatiske endringer i handelspolitikken, har skapt stor usikkerhet i det transatlantiske forholdet.
USA har i snart 80 år vært den viktigste bidragsyteren til Nato og har avgjørende betydning for alliansens evne til avskrekking og militært forsvar av Norge og det øvrige Europa. USAs engasjement og direkte investering i europeisk sikkerhet og stabilitet er nå i endring. USA har over tid kommunisert at deres ressurser er strukket og at forventningene til europeiske allierte har økt. Europa må ta mer av kostnaden for å ivareta sikkerhet og stabilitet på eget kontinent. Fortsatt omfattende amerikansk militær tilstedeværelse i Europa er ikke gitt.
Stormaktsrivaliseringen tiltar
Globale maktforhold er i endring. Konkurransen mellom stormaktene er tiltakende.
Kina utfordrer internasjonale spilleregler og verdier som er sentrale for norsk sikkerhet, vekst og velstand. Landets omfattende militære opprustning og bruk av pressmidler skaper uro og forrykker den militære balansen, regionalt og globalt. Samtidig gjør Kinas størrelse, makt og økonomiske tyngde at mange av vår tids største utfordringer ikke kan løses uten samarbeid med Kina.
USAs oppmerksomhet dreies mot Stillehavsregionen. Det forsterker behovet for at europeiske allierte tar et større ansvar for sikkerheten på eget kontinent. Det gjør også at norsk sikkerhet i større grad vil påvirkes av den videre utviklingen i Asia, og at Nato-partnere i regionen blir viktigere for Norge.
Etter 30 år med globalisering er multilateralt samarbeid i tilbakegang. Maktpolitikk har blitt mer fremtredende. Det gjør at handel, investeringer og teknologisk samarbeid i økende grad vurderes ut fra sikkerhetspolitiske hensyn, og at kontroll over verdikjeder og kritiske innsatsfaktorer har blitt viktigere, både for stater og virksomheter.
Den teknologiske konkurransen skjerpes
Stormaktsrivaliseringen innebærer et tiltakende teknologisk kappløp som vil få vidtrekkende konsekvenser for norsk sikkerhet. Nye og banebrytende teknologier utvider potensialet for militær maktbruk, etterretning, desinformasjon og digitale angrep, fra både statlige og ikke-statlige aktører.
Utviklingen skaper nye sårbarheter, og øker betydningen av å forstå og effektivt anvende ny teknologi. Dette gjelder ikke minst kunstig intelligens, som er i ferd med å revolusjonere hvordan informasjon sammenstilles, beslutninger tas og oppgaver løses. Utviklingen skaper store muligheter, men også utfordringer knyttet til blant annet ansvar og kontroll i autonome systemer.
USA og Kina leder an i konkurransen. Begge søker å maksimere og beskytte sine fortrinn. Man ser konturene av to fremvoksende teknologiske økosystemer, adskilt og i konkurranse med hverandre. Gjennom en mer ambisiøs økonomisk politikk forsøker EU å styrke sin posisjon. For Norge innebærer utviklingen krevende valg om hvilke teknologier som skal prioriteres og hvilke som bør begrenses, særlig fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.
Fremveksten av algoritmestyrte medieplattformer har bidratt til økt polarisering, skjult påvirkning og spredning av desinformasjon. Dette har skapt ekkokamre og parallell forståelse av virkeligheten i mange land. Utviklingen truer det offentlige ordskiftet og tilliten i samfunnet.
Store sikkerhetsutfordringer i Europa
Krigen i Ukraina og den geopolitiske spenningen er en alvorlig vekker for Europa. Krigen har avdekket betydelige sårbarheter og mangler i europeiske lands forsvarsevne og produksjonskapasitet. Avhengigheten av russisk gass var alvorlig. Reduksjonen i europeisk import av russisk gass har hatt store konsekvenser for økonomien og industrien. Svak økonomisk vekst og høy gjeld preger flere europeiske land. En global handelskrig vil få store konsekvenser for Europa.
EU har styrket sin sikkerhetspolitiske rolle de siste årene. Med sanksjoner og betydelig militær og sivil støtte har EU bidratt til å isolere Russland og til å støtte Ukrainas forsvarskamp. Samtidig er det europeiske fellesskapet videreutviklet, med nye samarbeidsformer og dypere integrasjon på en rekke områder. EU tar betydelige initiativ for styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og konkurransekraft.
En mer aktiv industri- og næringspolitikk i EU vil påvirke Norge. Politikkutviklingen er i økende grad sektorovergripende, med initiativer som faller helt eller delvis utenfor EØS-avtalens virkeområde. Norges tilknytning gjennom EØS-avtalen gir gode forutsetninger for deltakelse i viktige samarbeidsformater, men gir ingen garantier. Norsk deltakelse i europeiske initiativer krever tydelige prioriteringer, økt politisk innsats og en proaktiv tilnærming i samarbeidet med EU.
En ny situasjon i nord
Forholdet til Russland i nord har historisk vært preget av stabilitet. Vi er nå nabo til et farligere Russland. Den mer konfliktfylte relasjonen mellom Nato og Russland øker risikoen for uønskede hendelser og konfrontasjon. Alliert interesse for regionen forsterkes.
Globalt går utviklingen i retning av opprustning, svakere rustningskontroll og lavere terskel for trusler om bruk av kjernefysiske våpen. Kjernevåpen har igjen fått en mer fremtredende rolle i sikkerhetspolitikken. Verdens største konsentrasjon av kjernevåpen, omfattende våpentesting og andre russiske militære kapasiteter ligger nær vår grense.
Tiltakende geopolitisk konkurranse øker nordområdenes strategiske betydning. Klimaendringene påvirker også nasjonal sikkerhet og beredskap i nordområdene, og gir nye muligheter for aktivitet og ressursutnyttelse.
Det nordeuropeiske samarbeidet om forsvar og sikkerhet blir stadig mer konkret, operativt og forpliktende. Tettere samarbeid øker regionens innflytelse og handlingsrom.
Svensk og finsk medlemskap i Nato er en grunnleggende endring til fordel for Norge. Nå kan nordiske allierte finne sammen om planer, løsninger og operasjoner, og Nato kan møte Russland mer samlet i nord. Norge blir viktigere for transitt av allierte styrker i Norden og Østersjøregionen. Det stiller nye krav og gir nye muligheter innenfor mobilitet, felles infrastruktur og logistikk.
Partnerskapet mellom Russland og Kina kan forsterke konkurransen og rivaliseringen i nord. I en urolig sikkerhetspolitisk tid med økt interesse for Arktis, blir det enda viktigere for Norge å ha evne til å forstå, påvirke og forme utviklingen i nord. Fraflytting og økonomiske utfordringer i Øst-Finnmark er særlig bekymringsfullt.
Forpliktende internasjonalt samarbeid svekkes
Mer nasjonal selvhevdelse og maktpolitikk svekker FNs stilling, og gjør det vanskeligere å finne politiske løsninger på globale utfordringer. FNs evne til å forhindre og løse konflikter er redusert. Internasjonal rustningskontroll er sterkt satt tilbake. Folkeretten og etablerte normer utfordres, med grove brudd blant annet i Ukraina, Gaza og Sudan.
Utviklingen gjør verden farligere. Vi ser mer uregulert maktbruk, redusert respekt for menneskerettighetene, og færre skranker som kan begrense våpenkappløp og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Demokratiet er på retur globalt. Flere og flere mennesker bor i land med autoritært styresett. Selv i mange demokratiske land er gjennomføring av frie valg, ytringsfriheten, og rettsvesenets uavhengighet truet.
Samtidig står verden overfor globale utfordringer som krever bredt internasjonalt samarbeid, ikke minst innen klima og miljø, helse, og reguleringen av kunstig intelligens og avansert bioteknologi. Verden er langt fra å nå klimamålene i Parisavtalen. Faren for nye, alvorlige pandemier forblir høy, og internasjonalt samarbeid om helse og pandemiberedskap er utilstrekkelig. Slike uløste globale utfordringer utgjør en alvorlig trussel mot liv og helse i Norge, og påvirker også andre norske interesser direkte.