– Spørsmålet er ikke lenger hvem som støtter Pride, men hvem som tør å la være.

Kjetil Rolness retter i en kronikk i Aftenposten kraftig kritikk mot Høyres forhold til Pride. Han mener partiet har gjort seg til forsvarer for en radikal kjønnspolitikk, samtidig som kritiske spørsmål om Pride forsøkes parkert som illegitime.

Rolness tar utgangspunkt i Facebook-innlegg fra to Høyre-profiler: Heidi Nordby Lunde og Ola Svenneby. Begge, skriver han, formidler i praksis samme budskap: at det ikke skal være noen debatt om Pride.

Han mener dette viser hvordan Pride ikke lenger bare er en frivillig markering, men har fått karakter av norm og konformitetstest.

– Spørsmålet er ikke lenger hvem som støtter Pride, men hvem som tør å la være, skriver Rolness.

Han viser blant annet til Thon Hotels, som i 2023 først ønsket å avstå fra å heise regnbueflagget, men snudde etter sterke reaksjoner. Ifølge Rolness illustrerer dette at nøytralitet i praksis ikke lenger aksepteres.

Rolness er særlig kritisk til at kritikk av Pride og organisasjonen FRI fremstilles som angrep på homofile og transpersoner. Han mener det er fullt legitimt å stille spørsmål ved ideologien og politikken som formidles gjennom Pride.

– De radikale og progressive representerer den nye normalen og det offisielle Norges syn på kjønn. Kristenkonservative er de nye avvikerne og kjetterne, skriver han.

– Lar ingen i fred

Rolness retter også kritikk mot nestleder Ola Svenneby, som har argumentert for at regnbueflagget kan begrunnes konservativt, som et symbol for mennesker som ønsker å leve i fred og inngå ordnede samliv med familieverdier.

Det avviser Rolness. Han mener dette var den gamle homobevegelsens budskap, mens dagens skeive bevegelse har et langt mer omfattende prosjekt.

– Dagens skeive bevegelse lar ingen i fred. Hele samfunnet skal omdefinere og reorganisere alt som har med kjønn å gjøre. Og enhver som protesterer, skal tilskrives en fobi, skriver han.

Svenneby har lagt ut bilde av seg på Facebook.

«Ola 5 år hadde i alle fall satt stor pris på et slikt symbol. Ikke hele juni, og uten tvangsmarkeringer,» skriver han.

Et sentralt poeng i kronikken er skillet mellom Pride som allmenn støtte til homofile og Pride som politisk og ideologisk prosjekt. Rolness peker på at FRI eier og arrangerer Oslo Pride, og mener paraden, flagget og markeringen fungerer som legitimering av organisasjonens kjønnspolitiske syn.

Han viser blant annet til debatten om barn, kjønn og skole, og spør om ikke politikere burde tåle kritiske spørsmål om transideologi, medisinsk behandling av unge og hva barn lærer om kjønn.

– Når sluttet vi å fortelle dem at det er mange måter å være gutt og jente på – innenfor biologiens to kjønn? spør Rolness.

Han mener Høyre har bidratt til å flytte grenser på dette området, blant annet gjennom loven om juridisk kjønn i 2016 og støtte til Bufdirs kjønnsveileder. Dermed blir partiets egen konservative identitet satt under press, ifølge Rolness.

– Hva skal vi med progressive partier på venstresiden når vi har et konservativt parti til å flytte grenser – på tvers av språk, tradisjon, sunn fornuft og etablert vitenskap? skriver han.

Rolness avslutter med å advare mot en måned der kritisk fornuft settes til side til fordel for påtvunget symbolbruk.

– Det er alles problem at vi nå går inn i en måned der man skal parkere sin kritiske fornuft og tvinges eller skammes til å vise «kjærlighet», skriver han.