Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger.

Siden 2010 er det registrert en dobling i antall voldssaker i Oslo-skolen, og bare de siste 5 årene har vi sett en nedgang i 42 % for søknader til lærerutdanningen. Hvordan har politikerne tenkt til å snu den elendige trenden?

Selv om det er mange, og nokså komplekse grunner til at Oslo-skolen stuper nedover, er det ingen tvil om at trivsel på jobb er blant hovedfaktorene. Ifølge NRK står mindreårige bak en tredjedel av grov kriminalitet og vold. Det er derfor logisk å anta at økingen i kriminalitet blant unge i hovedstaden også spiller inn på skolemiljøet. 

Tallenes tale

Sentralt i den pågående debatten om situasjonen i Oslo- skolen er tallene fra Utdanningsetaten rundt voldshendelser og andre alvorlige hendelser på Oslo skolen, som de startet å føre statistikk på i 2019. I april ble en rektor ved en Oslo- skole sendt til sykehus, etter å ha blitt angrepet av en mindreårig gutt. Dette er bare en av mange alvorlige hendelser som blir registrert i Oslo- skolen årlig

Antallet avviksmeldinger i Oslo skolen var i 2023 høyere enn før pandemien. I 2023 ble det registrert 5624 avviksmeldinger, ifølge Utdanningsetaten. Av disse hendelsene ble 652 ansett som alvorlige. Kun 28 av disse sakene endte opp i politianmeldelse. Det er stor sannsynlighet for betydelige mørketall, ettersom ikke alle skolene har kultur for å rapportere alt på samme måte.

Hver 6. skole i Oslo hadde ingen meldinger om vold eller trusler, ifølge rapporten. Dette betviles imidlertid sterkt med tanke på mørketall og variasjon i hvordan de ulike Oslo skolen rapporterer alvorlige hendelser. Lærere ved mer utsatte skoler ønsker flere voksne i klasserommet. Samtidig sliter lærerutdanningen med rekordlave søkertall.

Et alvorlig samfunnsproblem

Hvordan svarer vi som samfunn på denne trenden? Det blir færre lærere samtidig som at arbeidsplassen deres blir mindre trygg. Politisk så finnes to forskjellige innfallsvinkler. En er å gi større omsorg ved å jobbe forebyggende overfor elever. Dette innebærer blant annet konsepter som å droppe straff, og ikke sende elever til rektor om de er uskikkelige. Enhver konflikt, enten det er åpenbart ensidig mobbing, blir behandlet som en konflikt mellom to likeverdige parter.

Den andre er en mer autoritær retning. Senk kriminell lavalder og gi mer makt til læreren. For å få bukt på gjengkriminalitet så vil FrP doble straffenivået. I utsatte områder kan straffenivået firedobles. Slik kan Norge unngå svenske tilstander. Om vi ser på de seneste meningsmålingene, så ligger FrP nå på 17%. Velgerne taler, og vi mener at en autoritær retning har en appell hos befolkningen, når vi ser at den dumsnille retorikken ikke er egnet for å håndtere den økte volden og kriminaliteten blant ungdom i hovedstaden.

Store mørketall

Statistikken fra utdanningsforbundet er klar på at det er stor sannsynlighet for store mørketall, ettersom ikke alle skolene er like flinke på å melde fra om alvorlige hendelser. Ut av 5624 avviksmeldinger i 2023 endte altså kun 28 opp i politianmeldelse, og 23 ble meldt inn til Arbeidstilsynet. Statistikken er også klar på at majoriteten av de involverte elevene i alvorlige hendelser er elever i alderen 6-12 år, hvorav det i de aller fleste skoler ikke er mer enn 1-3 elever som står for de alvorlige hendelsene.

Hvor autoritært kan samfunnet gå? Lærere har ikke politimyndighet, så det er begrenset hva de kan gjøre når elever begår kriminelle handlinger i skolen. Straffen om de gjennomgår en rettsak er heller ikke særskilt streng. Dagbladet skrev nylig om en 17-åring som begikk grov vold fikk 270 timer samfunnsstraff. Vedkommende brukte kniv til å «slice» et offer. I artikkelen til Dagbladet står det at problemene med grov kriminalitet skjer først og fremst på Oslo Øst. Nettavisen skriver at grov vold har en økende trend over hele landet.

Behov for konkrete løsninger

Er situasjonen den samme i skolen? I så fall, hva kan gjøres med det? Vi mener at samfunnet kan i ytterligere grad bevege seg i en autoritær retning, om situasjonen vedvarer og forverres. Med det mener vi selvsagt ikke at vi ønsker en autoritær ettpartis stat, men en betydelig endring i strategi for hvordan vi som samfunn håndterer den økte kriminaliteten blant ungdom.  En mulig løsning kan være skoler spesielt tilpasset unge som bruker vold. Slike skoler har begrenset frihet, og følges opp av politi.

Vold og kriminalitet skal få konsekvenser uavhengig av om vedkommende er under 16, eller om det foregår på eller utenfor skolen.  Statistikken er klar på at det er snakk om en liten håndfull elever per skole som står for alvorlige hendelser, og dermed er det logisk å sette i gang et eget undervisningsopplegg for de bråkete elevene, så de ikke skader trivselen blant de andre elevene og ikke minst lærerne. I tillegg bør ikke alvorlige mobbesaker behandles som en gjensidig konflikt mellom to parter, og foreldre og politi bør alltid kontaktes i saker som omhandler vold og kriminalitet.