Resultatene fra PISA 2025 viser at norske 15-åringer fortsetter å gjøre det svakere i lesing og matematikk. Samtidig ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Det skriver Regjeringen i en pressemelding tirsdag.

34 prosent av norske tiendeklassinger regnes som lavpresterende i lesing. Blant guttene er andelen 41 prosent. Også i matematikk har resultatene falt siden forrige undersøkelse i 2022, mens nivået i naturfag er omtrent uendret.

Omtrent 10 prosent av elevene er ekskludert fra undersøkelsen, der et av kriteriene for å ikke bli regnet med å i undersøkelsen er å ha et annet morsmål enn norsk eller samisk. Den viser derfor ikke et fullstendig bilde.

Klar nedgang siden 2015

Utviklingen er enda tydeligere dersom man sammenligner med 2015. Norske elevers resultater har falt med 60 poeng i lesing, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Ifølge forskning som omtales i pressemeldingen, tilsvarer 20 poeng omtrent ett års læring.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener utviklingen er alvorlig og tar ansvar for å forsøke å snu den.

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid, sier Nordtun.

Også Utdanningsdirektoratet uttrykker bekymring for at stadig flere elever befinner seg på de laveste mestringsnivåene. Direktør Morten Rosenkvist mener resultatene kan tyde på at elever som strever, ikke fanges opp tidlig nok.

PISA-undersøkelsen viser samtidig at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har mindre betydning for resultatene i Norge enn i de fleste andre land. Norske elever rapporterer også om noe høyere skoletilhørighet enn OECD-gjennomsnittet.

Norge er samtidig blant OECD-landene med størst tilbakegang siden 2015, sammen med Island, Finland og Danmark. Testmotivasjonen blant norske elever ligger også under gjennomsnittet for OECD-landene.

PISA deler resultatene inn i seks mestringsnivåer. Nivå to regnes som minimumskompetansen en 15-åring bør ha for å være tilstrekkelig forberedt på videre utdanning og arbeidsliv.

– Vi trenger færre symboltiltak

Skolelederforbundet mener utviklingen må ses i sammenheng med større endringer i barn og unges oppvekst og hverdag. Forbundet etterlyser derfor en bred politisk satsing på både barnehage og skole.

– Når læringsresultatene går ned, samtidig som flere elever opplever lavere motivasjon og svakere tilknytning til skolen, må vi ta utviklingen på største alvor, sier forbundsleder Mona Søbyskogen til NTB.

Hun mener politikerne bør unngå raske tiltak som ikke får tid til å virke. Ifølge forbundet trenger ledere i skole og oppvekstsektoren stabile rammer, flere ansatte rundt elevene og bedre muligheter til å utvikle skolene.

– PISA-resultatene må bli starten på et nasjonalt løft for fellesskolen. Nå trenger vi færre politiske symboltiltak og mer langsiktig utviklingsarbeid, sier Søbyskogen.

Lektorlaget krever bedre rammer

Norsk Lektorlag mener de svake PISA-resultatene må føre til bedre rammevilkår for skolen. Organisasjonen etterlyser særlig flere kvalifiserte lærere, mindre klasser og mer arbeidsro.

Lektorlaget mener utviklingen viser behovet for å styrke de grunnleggende forutsetningene for læring. Ifølge organisasjonen undervises mange elever av lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning, samtidig som store klasser gjør individuell oppfølging vanskeligere.

– Kvalifiserte lærere i alle klasserom er et av de viktigste tiltakene for god læring og sosial utjevning, sier leder Helle Christin Nyhuus i en pressemelding.

Hun mener også at lesing, skriving, konsentrasjon og faglig fordypning må få større plass i skolehverdagen. Samtidig peker hun på at digitale verktøy kan skape forstyrrelser, og kritiserer det hun mener er manglende politisk håndtering av kunstig intelligens i skolen.

– Når resultatene faller videre fra et allerede historisk lavt nivå, holder det ikke med nye prosjekter og symbolsaker. Politikken må sikre kvalifiserte lærere, gode læremidler, arbeidsro og klasser som lærerne faktisk har mulighet til å følge opp, sier Nyhuus.

Vil samle politikerne om norsk skole

Utdanningsforbundet mener de svake PISA-resultatene bør føre til et bredt politisk forlik om norsk skole. Forbundsleder Geir Røsvoll mener utviklingen er særlig alvorlig fordi stadig flere elever ikke når et grunnleggende nivå i lesing.

Røsvoll mener utviklingen kan få konsekvenser langt utover skolen. Han peker på at manglende leseferdigheter kan bidra til større forskjeller mellom elever og økt risiko for at unge faller ut av utdanning og arbeidsliv.

– Resultatene er bekymringsfulle. Derfor trenger vi et skolepolitisk forlik, sier Røsvoll til Utdannignsnytt

Utdanningsforbundet etterlyser samtidig en skolepolitikk som gir lærerne større tillit, har et bredt syn på kunnskap og sikrer investeringer i utdanningen. Forbundet understreker at tilbakegangen ikke er et særnorsk fenomen, ettersom også flere andre land, inkludert nordiske land, har fått svakere resultater.

Viser ikke hele bildet

Siden Pisa-undersøkelsen ble offentliggjort i dag tidlig, har flere merket seg at metodikken spesifiserer en rekke krav for ekskludering fra undersøkelse, der over 10% av elevene ikke er tatt i betraktning i undersøkelsen.

Elendige Pisa-tall offentliggjort i dag.

De reelle talle er enda verre. Over 10% av elevene er ekskludert fra undersøkelsen (det doble av PISAs tekniske standarder, og flere en tidligere). pic.twitter.com/Qjd6Qc4zf1

— Holm (@Holm5Holm) September 8, 2026

Manglende norskkunnskaper er et av kriteriene for ekskludering fra undersøkelsen, og viser derfor ikke et fullstendig bilde av den norske skolens prestasjoner. I følge tall fra særskilt språkopplæring er det omtrent 60 000 elever i grunnskolen som ikke har norsk eller samisk som morsmål.