– Jeg følte meg som i Nord-Korea.
PR-rådgiver og tidligere journalist Jarle Aabø forteller i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness at han aldri har opplevd maken til den behandlingen han fikk av politiet foran Stortinget dagen etter toårsmarkeringen av 7. oktober-massakren.
Det som begynte som en tilfeldig observasjon av en demonstrasjon, endte med at han ble stoppet, avkrevd legitimasjon og bedt om å vise frem videoen på mobilen.
– Jeg hadde spist lunsj og ruslet ned Karl Johan. Da jeg hørte musikk fra Eidsvolls plass, kom journalistinstinktet i meg tilbake. Jeg ville dokumentere hva som foregikk. De rigget til flaggborg og plakater, og jeg skjønte fort at det var Palestina-komiteen, sier Aabø.
Han forteller at plakatene var grove, med slagord som «Drep den israelske hær» og «Sionister er terrorister». Han filmet kort rundt området for å vise det politiske budskapet. Da han skulle gå, ble han stoppet av en mann med kamera som sperret veien.
Aabø har lagt ut filmen han tok på Facebook.
– Jeg ba ham slippe meg forbi, men han svarte at jeg kunne dytte ham, sier Aabø.
Han beskriver hvordan situasjonen eskalerte da flere kvinner fra Palestina-komiteen ropte og hindret ham i å forlate stedet, før politiet kom til.
– Plutselig sto jeg omringet av fem politibetjenter. I stedet for å håndtere de aggressive demonstrantene, ble jeg behandlet som problemet. De ba om å få se filmen min.
Aabø nektet.
– Politiet har ingen rett til å se hva jeg har på mobilen uten rettskjennelse. Jeg sa det rett ut: Det kan dere bare glemme.
Han mener episoden vitner om et alvorlig skifte i politiets holdning til ytringsfrihet og dokumentasjon.
– Jeg har reist i land som Nord-Korea og Jemen, men aldri følt meg så maktesløs som da politiet i Oslo ville inn i mobilen min. Jeg fikk samme følelse som da jeg ble lagt i bakken i Pyongyang for å ta bilde av en kvinne som plukket søppel.
Aabø mener politiet har latt seg presse av aktivister som ikke ønsker å bli filmet.
– De påberoper seg «frykt for represalier» og får fotoforbud innført på offentlig sted. Det er absurd. Hvis du ikke tåler å bli filmet, bør du ikke demonstrere foran Stortinget.
– Politiet verner krokodillene
– Det du opplevde, viser et politi som snur ryggen til dem som misbruker ytringsfriheten. De tar ikke krokodillene, de beskytter dem, sier Ness.
Han omtaler de mest ekstreme Palestina-aktivistene som «de drittsekkene som jublet 7. oktober».
– De feiret voldtekter og drap. Det er ingen tvil om at Hamas er en antisemittisk bevegelse. Og Palestina-komiteen i Norge har støttet dem med jubel og symboler, sier han.
– Norske jøder går under jorden
Aabø forteller at han nylig har intervjuet tre norske jøder om hvordan de opplever situasjonen i Norge.
– Alle tre har tatt av seg Davidsstjernen og sluttet å vise hvem de er. En kvinne får ikke gå alene på butikken. Mannen følger henne alltid, sier Aabø.
Han mener dette viser at jødehatet i Norge ikke bare er voksende, men akseptert.
– Vi snakker om et land med høy utdannelse, masse penger og demokratiske tradisjoner. Likevel tør ikke jøder vise sin tro. Det er et nederlag for hele samfunnet.
Ifølge Aabø peker de han intervjuet på Palestina-komiteen og radikale islamister som de mest aktive hatgruppene.
– Det er der hatet legitimeres. Plakatene og slagordene viser hva dette egentlig handler om. Det er ikke kritikk av Israel, det er hat mot jøder.
Fotballforbundet og den doble standarden
Aabø mener samme holdning nå preger flere norske institusjoner. Han viser til Norges Fotballforbund, som nylig annonserte at publikum kan ta med små palestinske flagg og skjerf på tribunen når Norge møter Israel på Ullevål stadion.
– De sier det ikke er en demonstrasjon, men selvfølgelig er det det. Hva om noen vifter med israelske flagg? Da ville reaksjonene kommet momentant.
Han kaller avgjørelsen «hyklersk og respektløs».
– Vi skal ønske Israels lag velkommen til Norge. Da burde det være selvsagt at man ikke fyller tribunen med flagg fra dem som roper død over Israel.
Ness legger til:
– Når Fotballforbundet tillater Palestina-symboler, men ikke reagerer på jødehat, er det samme logikk som hos politiet. Man tror krokodillene blir snille hvis man mater dem med små kjøttbiter.
– Norge snur demokratiet på hodet
For Aabø handler hendelsen ikke bare om én demonstrasjon, men om en systemisk svekkelse av rettigheter.
– Jeg er ikke redd for Palestina-komiteen. De får holde på med sitt. Men når politiet bidrar til å kneble dokumentasjon på offentlig sted, da har vi et demokratisk problem.
Han mener det må settes en strek.
– PST burde følge med på denne gruppen. De sprer hat og trusler under dekke av solidaritet. Og norsk presse må slutte å tie.
Aabø oppsummerer opplevelsen slik:
– Jeg skalv i knærne da jeg gikk til bussen. Ikke fordi jeg var redd for demonstrantene, men fordi jeg skjønte at politiet ikke sto på min side. Da vet du at noe er galt i demokratiet.